MarIus

2.4 Den metodiske tilnærmingen

I kapittel 1.2 har jeg presentert noen av de spørsmålene som reiser seg i tilknytning til oppgavens problemstilling. I dette kapittelet skal jeg si noe om hvordan jeg skal gå frem for å løse disse. Det overordnede spørsmålet som avhandlingen skal redegjøre for, er som antydet hva som er innholdet i og omfanget av havbunnsmineralloven §§ 7-2 og 7-3. Formålet er å finne frem til hva som er gjeldende rett, og på den måten, gi et svar på hvilke formuesgoder som kan tjene som kredittsikkerhet ved pant i en utvinningstillatelse etter havbunnsmineralloven.

Havbunnsmineralloven er i utgangspunktet en forvaltningsrettsligs særlov. Men fordi det er bestemt inntatt en særregulering om pant, har havbunnsmineralloven også en side til den alminnelige formueretten. Dette gjør at hensyn som er ansett som særlig viktige i formueretten blir viktige også ved tolkningen av pantereglene i havbunnsmineralloven. Overført til panteretten innebærer dette et særlig fokus på forutberegnelighet, noe som kan sikres ved en helhetlig tilnærming til rettsanvendelsen og de grunnleggende gjennomgående hensynene.^{(1) Hans Fredrik Marthinussen, Forholdet mellom panteretten og det sikrede kravet, Cappelen Damm AS, Oslo: 2010 s. 66.}

Analysen vil ta utgangspunkt i en rettsdogmatisk metode som går ut på å fremstille gjeldende rett på en systematisk og analytisk måte.^{(2) Synne Sæther Mæhle, Gjelder det andre regler for rettslig argumentasjon i rettsdogmatikken enn for domstolene? Jussens venner 2004, Vol.39 (5-6) s. 329.} I tråd med norsk juridisk metodelære og alminnelige rettskildeprinsipper vil tolkning av lovtekst, lovforarbeider, lovformål, reelle hensyn og juridisk litteratur stå sentralt. Som nevnt innledningsvis, gir imidlertid ikke lovtekst og lovforarbeider noe fullgodt svar på hva som er det egentlige innholdet i og rekkevidden av pantereguleringen i havbunnsmineralloven. Det er ellers sparsomt med juridisk litteratur som berører problemstillingen direkte. Jeg vil derfor anvende en mer koherensorientert metode, der jeg først og fremst søker etter en løsning basert på en indre sammenheng i pantelovgivningen. Begrepet koherens vil jeg i avhandlingen anvende synonymt med «samsvar», «sammenheng» og «samspill» i og mellom pantelovgivningen som helhet.^{(3) Bjarte Askeland, Om rettsdogmatisk metode og sammenligning. I: Karl Harald Søvig et al. (red). Undring og erkjennelse: Festskrift til Jan Fridthjof Bernt. Fagbokforlaget, Oslo: 2013, s. 21.}

Eckhoff skriver om koherens at: «Ett av de hensyn som tilpassingen (mellom regler) skal tilgodese, er at det bør være konsekvens i rettssystemet.»^{(4) Torstein Eckhoff (ved Jan Helgesen), Rettskildelære, 6. utg., Universitetsforlaget, Oslo: 2010 s. 19.} Bjarte Thorson skriver at «Metoden [kan] positivt beskrives som en tolkningsmetode, og hvor de viktigste kriterier for å bedømme holdbarheten av tolkningsresultatene er om de er koherente i forhold til hverandre og til systemer for øvrig, og om de harmonerer med de mer grunnleggende verdier som systemet hviler på».^{(5) Bjarte Thorson, Erstatningsrettslige vern for rene formuestap, Gyldendal Akademiske, Oslo: 2011 s. 20.} Som fremhevet av Marthinussen, vil hensynet til en indre sammenheng i reglene (koherens) bidra til at man får et bedre grunnlag for å tolke uklare bestemmelser.^{(6) Hans Fredrik Marthinussen, Tredjemannsproblemene, 3. utgave, Cappelen Damm AS, Oslo: 2023, s. 139.}

Grunnen til at hensynet til koherens i denne sammenhengen står sentralt, er særlig at pantelovgivningen rent overordnet er sortert etter ulike typer formuesgoder. Foruten å gi hjemmel til å etablere avtalepant i den konkrete typen formuesgode, gir den tilknyttede lovgivningen bestemmelser om hvordan det skal etableres rettsvern mot tredjemenns disposisjoner og/eller i forhold til konkurs. Rettsvernskravene er særskilt angitt for hver enkelt gruppe av panteretter innad i panteloven, og for de spesifikke formuesgodene i spesiallovgivningen. Fordi det stilles ulike krav til rettsvernsakt for de forskjellige kategoriene, må formålet med reguleringen være at den klart og tydelig fastslår hva som kreves for å oppnå rettsvern for de ulike gruppenes formuesgoder. Videre må reglene om registrering komplimentere hverandre på tvers av lovgivningen, slik at man oppnår en indre sammenheng i regelverket. Jeg vil ved tolkningen av havbunnsmineralloven derfor rette oppmerksomheten mot historien og de etablerte løsningene som allerede finnes i lovs form.^{(7) Knut Bergo, Høyesteretts forarbeidsbruk, Cappelen Akademiske forlag, Oslo: 2000, s. 948.}