2.3 Rettskildene
Reglene om pant i havbunnsmineralloven kapittel 7 forutsetter at det er tildelt utvinningstillatelser etter havbunnsmineralloven kapittel 4. Fordi det enda ikke er tildelt slike tillatelser, er bestemmelsene i §§ 7-2 og 7-3 enda ikke anvendt. Det foreligger derfor ingen forvaltnings- eller domstolspraksis som berører problemstillingen direkte. Thor Falkanger sine lovkommentarer til havbunnsmineralloven er så vidt meg bekjent det eneste av juridisk litteratur som berører §§ 7-2 og 7-3 direkte.(1) Thor Falkanger, Lovkommentar til Havbunnsmineralloven, Juridika, ajourført 8. april 2022.
Som også nevnt innledningsvis, fremstår ordlyden av bestemmelsene i seg selv som rimelig utilgjengelig. Det nærmere innholdet kan derfor vanskelig fastlegges på bakgrunn av denne alene. Forarbeidene er i en slik situasjon normalt et viktig utgangspunkt. Departementet uttalte imidlertid i høringsrunden før vedtakelsen av havbunnsmineralloven at:
«[g]itt kostnadene som kan være forbundet med utvinning på store havdyp, må vi forvente behov for ekstern finansiering og derav følgende behov for registrering av heftelser og pantsettelse knyttet til utvinningstillatelsen.
Petroleumslovens kapittel 6 har regler for dette, hvor rettsvern skapes ved registrering i Petroleumsregisteret. Det foreslås at loven inneholder tilsvarende regler, og at det opprettes et eget register, kalt «havbunnsmineralregisteret», for dette formålet.»(2) Høring - Forslag til lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen 10. mai 2017 s. 97.
Havbunnsmineralloven kapittel 7 ble etter dette besluttet vedtatt med en mer eller mindre identisk ordlyd som petroleumslovens kapittel 6. I spesialmerknadene til havbunnsmineralloven kapittel 7 ble det så sagt at:
«[b]estemmelsene tilsvarer petroleumsloven §§ 6-2 til 6-4. For en nærmere beskrivelse av bestemmelsene vises det til merknadene til de tilsvarende bestemmelsene i Ot.prp.nr.43 (1995-1996).»(3) Prop. 106 L (2017-2018) s. 69.
Det er altså forarbeidene tilknyttet petroleumsloven som er de sentrale forarbeidene til havbunnsmineralloven og som jeg viser til ved tolkningen av §§ 7-2 og 7-3. Videre svarer petroleumsloven kapittel 6 delvis til den tidligere petroleumsloven kapittel IV,(4) Lov 22. mars 1985 nr. 11 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven). slik at også de eldre forarbeidene Ot.prp.nr. 72 (1982-1983) vil være viktige kilder så langt de passer. Reglene ellers i havbunnsmineralloven med tilhørende forarbeider vil imidlertid stå sentralt, særlig fordi pantereguleringen som nevnt bygger på konsesjonssystemet. I den grad det vises til andre bestemmelser i havbunnsmineralloven er dette fordi det er nødvendig for forståelsen av problemstillingen.
Som allerede antydet er petroleumsloven § 6-3 fjerde ledd mest praktisk. Dette skyldes at det i petroleumsloven som regel oppstilles som konsesjonsvilkår at rettighetshaverne inngår avtaler om samarbeid, jf. petroleumsloven § 3-3 fjerde ledd. Rettighetshaver er ved inngått samarbeid henvist til å pantsette sin andel av en tillatelse, slik at det i realiteten er fjerde ledd med tilhørende samarbeidsavtale som regulerer panterettens omfang etter petroleumsloven. Det er trolig årsaken til at det er dette avsnittet som er viet mest oppmerksomhet i juridisk teori.
Litteraturen forutsetter at de begrensningene som er oppstilt i annet og tredje avsnitt ikke gjelder for fjerde avsnitt. Det er slik bestemmelsen er behandlet i Petroleumsloven av i Ulf Hammer m. flere.(5)Se Ulf Hammer med flere, Petroleumsloven, Oslo: Universitetsforlaget 2006, s. 515 og 520. Fremstillingene bygger samtidig på en utførlig behandling foretatt av Erling Selvig i Mobil´s forskningsprogram for petroleumsrett rapport nr. 1 – Prosjektlån og prosjektpant etter petroleumsloven fra 1985.(6) Erling Selvig, Pant i utvinningstillatelser og off-shore installasjoner, MarIus 1982 nr. 72, og Erling Selvig, Mobil´s forskningsprogram for petroleumsrett rapport nr. 1 – Prosjektlån og prosjektpant etter petroleumsloven, MarIus 1985 nr. 106. Dette er altså fra tiden før pant i en hel tillatelse ble gjort til et tingsinnbegrepspant i 1996, slik at det derfor ikke sikkert om en slik inndeling er kurant.
Fjerde ledd skiller seg i alle tilfeller rent rettslig fra første til tredje ledd, ved at den gjelder pantsettelse av andel i tillatelse. Det er her en underliggende samarbeidsavtale som får avgjørende betydning for omfanget av pantet. Avtale for petroleumsvirksomhet er delt inn i tre deler; (i) Spesielle bestemmelser, (ii) Vedlegg A – Samarbeidsavtale, og (iii) Vedlegg B – Regnskapsavtale.(7)https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/oed/lover_regler/reglement/konsesjonsverk/id748087/ I praksis omtales de spesielle bestemmelsene i Vedlegg A som «samarbeidsavtalen», og det er denne jeg viser til videre i avhandlingen. En slik samarbeidsavtale er enda ikke utviklet for havbunnsmineralloven. I tolkningen av havbunnsmineralloven § 7-3 fjerde ledd vil jeg derfor se på samarbeidsavtalen etter petroleumsloven, fordi havbunnsmineralloven § 4-13 åpner for en løsning som svarer til petroleumsloven § 3-3 fjerde ledd. Forutsetningen er altså at en samarbeidsavtale etter havbunnsmineralloven vil få en ordlyd som i det vesentlige tilsvarer den etter petroleumsloven. Jeg vil begrense gjennomgangen av samarbeidsavtalen til de artiklene som er nødvendig for forståelsen av innholdet i fjerde ledd.
Fordi panteinstituttet er inndelt etter formuesgoder, støter havbunnsmineralloven som nevnt også an mot både panteloven og annen spesiallovgivning. Panteloven inneholder de alminnelige reglene om pant, mens sjøloven og tinglysingsloven er spesiallovgivning på lik linje med havbunnsmineralloven. Disse regelsettene med tilhørende forarbeider vil derfor også være viktige kilder i den videre analysen, fordi innholdet og omfanget av § 7-3 må ses i lys av den tilgrensende pantereguleringen. Som nevnt vil forutberegnelighet og systemhensyn i denne sammenhengen stå sentralt. Ved uklarhet bør det derfor legges avgjørende vekt på det tolkningsalternativet som harmoniserer best med tilgrensende lovgivning.