MarIus

1.3 Havbunnsmineraler – et nytt norsk industrieventyr?

Som en felles innsats frem mot 2030, stadfester Parisavtalen at alle verdens land skal arbeide mot et mål om å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader. Parisavtalen er en folkerettslig bindende avtale, som Norge har sluttet seg til. I tråd med FNs 17 bærekraftsmål, er den norske politiske målsettingen at utslippene skal reduseres med opp mot 55 prosent innen 2030.^{(1) Regjeringen, klimaendringer og norsk klimapolitikk https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/klimaendringer-og-norsk-klimapolitikk/id2636812/ (lest 26. april 2023).} Behovet for rask reduksjon i utslipp av klimagasser er derfor avgjørende i den globale og den nasjonale dugnaden, og utvikling av grønne energikilder står sentralt i omstillingen til et lavutslippssamfunn.^{(2) Miljødirektoratet, spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/spesialrapporter-fra-klimapanelet/spesialrapporten-om-1-5-grader/ (lest 26. april 2023).}

Grønn energiteknologi har et større metallbehov enn fossilbasert energiteknologi, hvor typisk produksjon av en elbil krever seks ganger så stor mineraltilførsel enn som produksjon av en konvensjonell fossildrevet bil.^{(3) International Energy Agency World Energy «The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions» Outlook Special Report, (2021) s. 28.} Videre er mineraler som litium, kobolt og nikkel avgjørende komponenter for å gi bilbatterier større ytelse, lang levetid og høyere energitetthet, mens kobber og aluminium brukes til transport av strøm. Sjeldne jordelementer brukes til produksjon av magneter til bruk i vindturbiner og elbiler.^{(4) International Energy Agency World Energy «The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions» Outlook Special Report, (2021) s. 28.} Det grønne skiftet vil følgelig føre til en økning i den globale etterspørselen etter metalliske mineraler. Og selv om resirkulering og gjenbruk av metaller vil kunne bidra til å møte deler av det forventede behovet, vil ikke en intensivering av dagens gjenvinningsgrad være tilstrekkelig. Ifølge rapporter fra blant annet Verdensbanken, er en økt forsyning av metaller helt avgjørende for å kunne nå Parisavtalens mål.^{(5) World Bank Group «Minerals for Climate Action: The mineral intensity of the clean energy transition» Climate-smart mining facility. K. Hund, D. La Porta, T.P. Fabregas og J. Drexhage. World Bank Group, (2020) s. 14.}

Verdensbanken anslår at elektrifisering og satsning på fornybar energiproduksjon vil lede til en økning i etterspørsel med 420 prosent av bare grafitt og litium dersom verdenssamfunnet skal begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader innen 2050.^{(6) World Bank Group «Minerals for Climate Action: The mineral intensity of the clean energy transition» Climate-smart mining facility. K. Hund, D. La Porta, T.P. Fabregas og J. Drexhage. World Bank Group, (2020) s. 12.} Verdensbankens estimat tilsier en total etterspørsel på over 3 milliarder tonn metalliske mineraler til produksjon av metallintensiv teknologi.^{(7) World Bank Group «Minerals for Climate Action: The mineral intensity of the clean energy transition» Climate-smart mining facility. K. Hund, D. La Porta, T.P. Fabregas og J. Drexhage. World Bank Group, (2020) s. 11.} International Energy Agency (IEA) estimerer i sin rapport at Parisavtalens målsetting vil føre til en firedobling i den totale etterspørselen av mineraler innen 2040, med 40 % økning i etterspørsel etter kobber og sjeldne jordarter, 60-70 % økning etter nikkel og kobolt, og over 90 % etter litium.^{(8) International Energy Agency World Energy «The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions» Outlook Special Report, (2021) s. 8.} En raskere energiomstilling for å nå netto null innen 2050 vil kreve seks ganger så stor mineraltilførsel i 2040 sammenlignet med i dag.

Omkring 71 % av jordens overflate er dekket av hav, og på havbunnen finnes disse metalliske mineralene vi trenger til produksjon av fornybar energi.^{(9) Steinar Løve Ellefmo og Fredrik Søreide, mfl., Quatifying the Unknown, Marine Mineral Resource Potential of the Norwegian Extended Continental Shelf, Cappelen Damm Akademisk / NOASP 2019 s. 11.} Det har lenge vært kjent at det finnes mineralforekomster på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet. Universitetet i Bergen gjorde de første funnene av sulfidforekomster for 20 år siden.^{(10) Se Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser s. 122-123, og Steinar Løve Ellefmo, og Fredrik Søreide mfl., Quatifying the Unknown, Marine Mineral Resource Potential of the Norwegian Extended Continental Shelf, Cappelen Damm Akademisk / NOASP 2019 s. 20. Ressurspotensialet ble i 2014 på tross av begrenset teknologi- og datagrunnlag ansett som betydelig, og forskningsgruppen konkluderte den gang med at det var 5 % sannsynlig at ressursgrunnlaget kunne beløpe seg til 2000 milliarder kroner brutto.} Det har siden den gang vært gjennomført flere feltarbeid i regi av ulike forskningsinitiativ, og Oljedirektoratet har de senere årene vært på flere letetokter.^{(11) Oljedirektoratet, Ressursvurdering havbunnsmineraler, 27. januar 2023 s. 1.} Forskningsarbeidet har ført til påviste forekomster av en rekke hydrotermale systemer med varierende innhold av metaller, og enkelte av disse metallene er av stor økonomisk interesse.^{(12) Oljedirektoratet, Ressursrapport leting 2020 s. 76.}

På grunn av det høye ressurspotensialet på norsk sokkel, startet norske myndigheter i 2017 arbeidet med å åpne for mineralvirksomhet. Utredningsområdet ligger i et område mellom Jan Mayen og Svalbard sørøst for Jan Mayen, og utgjør omlag 592 500 kvadratkilometer med havdyp fra 100-4000 meter.^{(13) Se vedlagt figur 1. for kart over utredningsområdet.} Dette er områder som også faller inn under de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.^{(14) Meld. St. 20 (2019-2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak.} Data fra Oljedirektoratet viser positive funn av sulfider på den midtatlantiske ryggen nordøst fra Jan Mayen til Framstredet mellom Svalbard og Grønland (Mohnsryggen), og forekomst av tykke manganskorper på brattskrentene av Jan-Mayen-ryggen og Vøringsutstikkeren.^{(15) Høring - Forslag til lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen 10. mai 2017 s. 23.} Kjemiske analyser viser høyt innhold av kobber, sink, kobolt og sjeldne jordarter. Dette er metaller som er sentrale i produksjon av grønn teknologi.^{(16) Oljedirektoratet, https://www.npd.no/fakta/havbunnsmineraler/ (lest 18.april 2023).} Av de metallene som inngår i Oljedirektoratets ressursvurdering, er blant annet mangan, kobber, kobolt og sjeldne jordarter å finne på Europakommisjonens oversikt over kritiske mineraler.^{(17) Meld. St. 25 (2022-2023) s. 21.} Oljedirektoratets siste ressursestimat tilsier at det på norsk sokkel blant annet ligger 185 millioner tonn mangan, 38 millioner tonn kobber og 45 millioner tonn sink.^{(18) Meld. St. 25 (2022-2023) s. 24.}

Mulighetene for kommersiell lønnsom utvinning er imidlertid i begrenset grad kartlagt. Kommersiell utvinning av dyphavsmineraler forutsetter at drivverdige forekomster påvises, hvilket krever tilstrekkelig konsentrasjon av mineraler.^{(19) At en forekomst er drivverdig betyr at den drives med overskudd.} Forskningssamarbeidet mellom Oljedirektoratet og Universitetet i Bergen indikerer imidlertid et betydelig potensial for utvinning av økonomisk interessante metaller.^{(20) Oljedirektoratet, Ressursvurdering havbunnsmineraler 27. januar 2023 s. 75 flg.} Rystad Energi skisserer en mulig årlig inntekt på rundt 20 milliarder USD frem mot 2050. Til sammenligning var den årlige inntekten fra olje og gassnæringen rundt 120 milliarder USD i 2008, og 61 milliarder i 2019.^{(21) Rystad Energy, Marine Minerals, Norwegian Value Creation Potential, Report 20th November 2020 s. 42.}

Mineralutvinning kan bli et nytt norsk industrieventyr, og leting etter og utvinning av dyphavsmineraler er en uttalt politisk målsetting.^{(22)Meld. St. 36 (2020-2021) s. 125.} I oktober 2022 ble konsekvensutredningsrapporten lagt ut til offentlig høring,^{(23) Høring - Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område, del av åpningsprosessen etter Lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven), 27. oktober 2022.} og januar 2023 fremla Oljedirektoratet en ressursvurderingsrapport utarbeidet på oppdrag for Olje- og energidepartementet.^{(24) Oljedirektoratet, Ressursvurdering havbunnsmineraler 27. januar 2023.} På bakgrunn av dette fremmet regjeringen i juni 2023 forslag om å åpne deler av norsk sokkel for mineralvirksomhet.^{(25) Meld. St. 25 (2022-2023) Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane. Se kart over det området regjeringen foreslår å åpne, s. 76. Området som er foreslått åpnet er på 281 200 kvadratkilometer, og 53 prosent mindre enn utredningsområdet.} Forslaget kan lede til at det blir utlyst områder på norsk sokkel allerede i 2023 eller 2024, og med en satsning på utvinning av dyphavsmineraler vil Norge være ett av de første landene i verden som iverksetter mineralindustri på havbunnen i kommersiell skala. Norge er godt posisjonert for en slik omstilling, med store sokkelområder og lang erfaring med ressursforvaltning og høyteknologiske miljøer innen offshore industri. Det er rett nok store krefter i sving mot en åpning av norsk sokkel,^{(26) Se rapport fra SINTEF, The Future is Cirular – Circular Economy and Critical Minerals for the Green Transition, Moana Simas, Fabian Aponte and Kirsten Wiebe, (2022). https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/bitstream/handle/11250/3032049/CircularEconomyAndCriticalMineralsReport.pdf?sequence=7&isAllowed=y} likevel slik at regelverket må være tilstrekkelig på plass dersom utvinning av mineraler nå skulle bli en realitet.

En satsning på dyphavsmineraler forutsetter en utbredt teknologisk og geologisk kompetanse, samt et betydelig finansieringsbehov. Utbygging av kontinentalsokkelen vil uavhengig av verdigrunnlaget være kapitalintensivt, og særlig i etableringsfasen trolig kreve adskillige milliarder i investeringer. Rystad har regnet på et produksjonskonsept som krever 780 millioner dollar i investeringskostnader bare for flytende produksjonsenheter.^{(27) Rystad Energy, Marine Minerals, Norwegian Value Creation Potential, Report 20th November 2020 s. 35.} Lånebehovet vil følgelig være stort, og flere av aktørene vil trolig måtte hente kapital gjennom en kombinasjon av banklån og andre finansieringsvirkemidler. Det kreves derfor et forutsigbart og helhetlig rammeverk, som legger til rette for og stimulerer til investeringsvilje hos de private næringsaktørene.