MarIus

6.3.1 Innledning

I tråd med oppgavens problemstilling, er det neste spørsmålet som skal behandles hva som er omfanget av panteretten ved pantsettelse av en andel i en tillatelse. Bestemmelsen i § 7-3 fjerde ledd lyder slik:

«[v]ed pantsettelse av en andel i en tillatelse etter § 7-2, omfatter panteretten pantsetterens ideelle andel av den formuesmassen som til enhver tid er knyttet til tillatelsen og pantsetterens øvrige rettigheter knyttet til virksomhet som utøves i henhold til tillatelsen.»

Det nærmere innholdet av bestemmelsen sier ikke ordlyden noe om. I første omgang er det derfor et spørsmål om tolkning av «pantsetterens ideelle andel» av den «formuesmassen som til enhver tid er knyttet til tillatelsen», og av «pantsetterens øvrige rettigheter knyttet til virksomhet som utøves av tillatelsen». Det kan videre ikke leses av bestemmelsen hvordan fjerde ledd forholder seg til bestemmelsen for øvrig. I andre omgang er derfor spørsmålet om unntakene i annet og tredje ledd også henviser til andelspantet i fjerde ledd.

Skillet mellom pant i en hel tillatelse og en andel i en tillatelse er som kjent samarbeidsavtalen, slik at andelspanthaver er undergitt de samme begrensningene som deltakerens egne rettigheter etter avtalen.^{(1) Erling Selvig, Mobil´s forskningsprogram for petroleumsrett rapport nr. 1 – Prosjektlån og prosjektpant etter petroleumsloven, MarIus 1985 nr. 106 s. 36.} Jeg minner om at forutsetningen i det videre er at en samarbeidsavtale etter havbunnsmineralloven vil få en ordlyd som i hovedsak tilsvarer den etter petroleumsloven. Jeg minner også om at gjennomgangen av samarbeidsavtalen vil begrenses til de artiklene som er nødvendig for forståelsen av omfanget av panteretten i fjerde ledd. Det vises ellers til kapittel 3.1.4 og 5.5, samt det som avhandlingen ellers har sagt om innholdet i samarbeidsavtalen.

6.3.2 Gjenstanden for pant: den samlede formuesmassen og pantsetters øvrige rettigheter

Spørsmålet er i det følgende hva som er det nærmere innholdet av «pantsetterens ideelle andel» av den «formuesmassen som til enhver tid er knyttet til tillatelsen», og i «pantsetterens øvrige rettigheter knyttet til virksomhet som utøves i henhold til tillatelsen».

I forskrift om Petroleumsregisteret § 1-1 bokstav f, er «andel» legaldefinert som «den ideelle andel en rettighetshaver til enhver tid har i en tillatelse og i det interessentskap som følger av den samarbeidsavtale som er knyttet til tillatelsen».^{(2) Forskrift 19. juni 1997 nr. 618 for Petroleumsregisteret.} Det er følgelig deltakerens materielle stilling etter samarbeidsavtalen som utgjør «pantsetterens ideelle andel».

Rettighetshaverens andel i interessentskapet etter petroleumsloven er regulert i samarbeidsavtalens artikkel 6.1 om fellesmassen.^{(3) Se Vedlegg A «samarbeidsavtale» https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/vedlegg/konsesjonsverk/k-verk-vedlegg-1-2.pdf.} Denne sier at:

«[h]ver Part har en ideell andel i den formuesmasse, herunder rettigheter av enhver art, som er ervervet eller utviklet av Operatøren eller noen av Partene på vegne av interessentskapet. Dette gjelder også produsert Petroleum som ikke er overtatt av noen Part.^{(4) Samarbeidsavtalen bruker begrepet «Part» om deltakerne i interessentskapet, jf. punkt 9 under «definisjoner».}

Størrelsen av den ideelle andel er lik Deltakerandelen.»

Innholdet i «formuesmassen» svarer til de rettighetene som følger av utvinningstillatelsen, og det vises til det som er sagt om dette ellers i kapittel 5 og 6.2.1. Forskjellen ligger naturligvis her i at rettighetene ligger til interessentskapet, og at avtalene er inngått av «Operatøren» eller noen av partene «på vegne av interessentskapet».^{(5) Om Operatøren, se artikkel 3 i samarbeidsavtalen.} Rettigheter ervervet eller utviklet av andre enn «interessentskapet», faller følgelig utenfor «formuesmassen». Avgjørende for grensedragningen er hvorvidt de tilknyttede utgiftene er belastet interessentskapet eller den enkelte rettighetshaver. Dette henger sammen med at samarbeidsavtalen hviler på et «cash call» system, hvor partene plikter å skyte inn «tilstrekkelig beløp til å dekke alle utgifter som følger av interessentskapets virksomhet», jf. artikkel 8.1 første punktum.

Ordlyden «pantsetterens ideelle andel» kan derfor naturlig forstås slik at det er «pantsetterens» forholdsmessige del slik den er regulert i samarbeidsavtalen, som angir størrelsen av den «formuesmassen som til enhver tid er knyttet til tillatelsen». Følgelig blir panterettens gjenstand reelt sett lik den eierandelen i fellesmassen som rettighetshaveren har i utvinningstillatelsen og i interessentskapet, jf. artikkel 6.1 annet ledd.^{(6) Lars Olav Askheim, Lånefinansiering av petroleumsvirksomhet – Risikofordeling og fleksibilitet, MarIus 1988 nr. 148 s. 107 og Eirik Tveit, Praktiske kommentarer til standard samarbeidsavtale, MarIus 2014 nr. 438, s. 130.}

Fordi «pantsetteren» etter § 7-3 fjerde ledd er den enkelte rettighetshaver i en rettighetshavergruppe, tilsier ordlyden «øvrige rettigheter» at dennes rettigheter også utover det som følger av interessentskapets formuesmasse inngår i pantet. Dette vil kunne være rettigheter som etter samarbeidsavtalen ikke inngår som en del av interessentskapets formuesmasse, likevel slik at det må knytte seg til den «virksomhet som utøves i henhold til tillatelsen», jf. ordlyden i havbunnsmineralloven § 7-3 fjerde ledd. Mer presist gir «øvrige rettigheter» anvisning på panthavers rettigheter knyttet til den tildelte utvinningstillatelsen, jf. § 4-1, men da rettigheter som faller utenfor det som er regulert innbyrdes mellom partene gjennom samarbeidsavtalen, jf. 4-13 tredje ledd.

Etter artikkel 6.1 første punktum annet ledd inngår «produsert Petroleum som ikke er overtatt av noen Part» i rettighetshavernes fellesmasse. Rettighetene til havbunnsmineraler vil følgelig inngå i andelspantet fra det tidspunktet mineralene er bragt til havets overflate, jf. havbunnsmineralloven § 4-10. Etter samarbeidsavtalen artikkel 20.1 første ledd, har en deltaker så en «rett og plikt til å utta in natura og selv disponere over en andel av produsert Olje og er lik hans Deltakerandel.»^{(7) Se tilsvarende i artikkel 22.1 om uttak av naturgass.} Artikkel 20.1 annet ledd sier videre at «Retten til og ansvaret og risikoen for produsert Olje går over på den enkelte Part ved uttak på et leveringssted som fastsettes av styringskomiteen før produksjonsstart». Jeg tolker reguleringen derfor slik at samarbeidsavtalen bare gjelder for aktiviteter frem til og med produksjon, og dermed ikke ved realisering av målsetningen om, og inntjening basert på salg.^{(8) Eirik Tveit, Praktiske kommentarer til standard samarbeidsavtale, MarIus 2014 nr. 438, s. 273.} En tilsvarende regulering etter havbunnsmineralloven vil innebære at mineralressursene ligger i sameie mellom partene i rettighetshavergruppen fra det tidspunktet de er bragt opp til havets overflate, jf. havbunnsmineralloven § 4-10 jf. samarbeidsavtalen artikkel 6.1 annet punktum, og frem til de er «løftet» av en rettighetshaver, jf. samarbeidsavtalen artikkel 20.1.^{(9) Eirik Tveit, Praktiske kommentarer til standard samarbeidsavtale, MarIus 2014 nr. 438, s. 130.}

En slik tolkning henter støtte i ordlyden «virksomhet som utøves i henhold til tillatelsen», jf. § 7-3 fjerde ledd, som tilsier at panteretten etter havbunnsmineralloven er avgrenset mot annen virksomhet enn selve utvinningen av mineraler.^{(10) Se tilsvarende for § 7-3 første ledd.} Bestemmelsen omfatter følgelig virksomhet knyttet til undersøkelser etter, og utvinning av mineralforekomster i området som er omfattet av tillatelsen, jf. § 4-1. Salgsverdien av produserte mineraler faller etter dette utenfor, og panthaver bør derfor etablere factoringpant, jf. panteloven § 4-10 (1) for å sikre seg betryggende sikkerhet i fremtidige salgsinntekter. Tinglysning etter § 4-10 (2) innebærer da at panthaver får rettsvern også for fremtidige fordringer selv om de ikke er individualisert i en panteavtale.^{(11) Se HR-2020-837-A (Bergen Bunkers) avsnitt 52.}

6.3.3 Forholdet mellom fjerde ledd og bestemmelsen for øvrig

Det neste spørsmålet som skal behandles, er om unntaket i annet og tredje ledd også gjelder for fjerde ledd. Det er på den ene siden nærliggende å tolke bestemmelsen i sin helhet på tilsvarende måte som ved pant i en hel tillatelse, fordi det for begge alternativene er tale om rettigheter som springer ut av § 7-2. Hensynet til en indre sammenheng tilsier etter et slikt synspunkt at man først avgrenser omfanget av panteretten i sin helhet i første til tredje ledd, for så å angi hva som utgjør en andel av denne. En slik tolkning følger naturlig av et «fra det mer til det mindre» prinsipp. Innholdet i fjerde ledd vil da være de samme som gjennomgått i kapittel 6.2.1-6.2.3, men slik at samarbeidsavtalen etablerer den nettoandelen som en deltakers rettigheter er begrenset av jamfør det som er sagt i kapittel 6.3.2.

I forarbeidene til petroleumsloven uttalte departementet i tilknytning til annet ledd første alternativ at realregistrerte innretninger ikke vil «omfattes av panteretten når hele tillatelsen pantsettes».^{(13) Ot.prp. nr. 43 (1995-1996) s. 55.} Tilsvarende er det presisert i forbindelse med annet alternativ i samme avsnitt, at det er «funnet mest hensiktsmessig å unnta disse innretningene fra panteretten når hele tillatelsen pantsettes». Til § 6-2 tredje ledd, er det også sagt at unntaket «gjelder ved pantsettelse av hele tillatelsen». En antitetisk tolkning tilsier dermed at panterettens omfang i utgangspunktet favner videre ved pantsettelse av en andel i en tillatelse, fordi den ikke er negativt avgrenset av annet og tredje ledd. Forarbeidsuttalelsene tilsier følgelig at det ikke er tale om «fra det mer til det mindre» prinsipp, og at fjerde ledd derfor skal leses isolert fra bestemmelsen ellers.

Juridisk litteratur uttaler i tråd med forarbeidene at det på dette punktet er vesensforskjeller mellom pant i en hel tillatelse og i en andel av en tillatelse. I lovkommentarene til § 6-3 fjerde ledd er det sagt at:

«[i]nteressentskapets formuesmasse kan inneholde aktiva som ikke omfattes av et gruppepant [pant i en hel tillatelse],^{(14) Begrepene «gruppepant» og «andelspant» stammer fra Erling Selvig sin forskning, og er en etablert terminologi i tilknytning til petroleumspant. «Gruppepant» viser til pantsettelse av en hel tillatelse, mens «andelspant» viser til pant i andel av en tillatelse.} for eksempel innretninger plassert på land, anleggsmaskiner og varelager, jf. petrl. § 4-3 annet og tredje ledd. Slike aktiva vil imidlertid være omfattet av et andelspant. I dette henseende vil andelspantet strekke seg videre enn gruppepantet.»^{(15) Ulf Hammer med flere, Petroleumsloven, Oslo: Universitetsforlaget 2006 s. 520.}

Jeg tolker referansene som henvisninger til unntakene i henholdsvis § 7-3 annet og tredje ledd, slik at uttalelsene i prinsippet tas til inntekt for at andelspantet kan inneholde rettigheter i innretninger som registrert i et annet realregister, mv. Et slikt synspunkt tar imidlertid ikke opp i seg at slike innretninger likevel må registreres i tilhørende realregister. Jeg stiller meg derfor kritisk til en slik tolkning, fordi hensynet til å unngå dobbelthjemmel gjør seg gjeldende i tilsvarende utstrekning som ved pantsettelse av en hel tillatelse. Jeg finner det derfor vanskelig å forstå hvordan formuesgoder som skal registreres etter sjøloven mv, også inngår i pantet etter havbunnsmineralloven ved pantsettelse av en andel i en tillatelse og ikke ved en hel tillatelse.

På samme måte som tidligere, kan det som uttales i litteraturen synes å ha sitt opphav i eldre teori og lovgivning. Erling Selvig er den som har gått lengst i behandlingen av panterettens omfang etter den eldre petroleumsloven, og som majoriteten av juridisk litteratur i senere tid har bygget videre på.^{(16) Erling Selvig, Mobil´s forskningsprogram for petroleumsrett rapport nr. 1 – Prosjektlån og prosjektpant etter petroleumsloven, MarIus 1985 nr. 106.} Selvig fremholder at forskjellen i panterettens omfang mellom en hel og en andel i en tillatelse, er at pantet refererer seg direkte til de enkelte formuesgjenstander ved pantsettelse av en hel tillatelse, jf. petroleumsloven § 33.^{(17) Erling Selvig, Mobil´s forskningsprogram for petroleumsrett rapport nr. 1 – Prosjektlån og prosjektpant etter petroleumsloven, MarIus 1985 nr. 106 s. 35-36.} Motsetningsvis refererer andelspantet seg imidlertid til en ideell andel av interessentskapets formuesmasse slik det er til enhver tid, jf. Petroleumsforskriften § 1 femte ledd. I den eldre lovkommentaren kommer tilsvarende til uttrykk. Her er det sagt at:

«[i] interessentskapets formuesmasse inngår bl.a. rettigheter i innretninger. Pant i en andel i tillatelsen innebærer m.a.o. pant i en ideell andel av interessentskapets formuesmasse. Panteretten har ikke til gjenstand andel i bestemte innretninger. På dette punkt er det en vesentlig forskjell mellom gruppepant og andelspant. Gruppepantet relaterer seg som nevnt til de enkelte formuesgjenstander. Panterettens omfang vil da avhenge av hvilke rettigheter som loven positivt nevner, jfr. kravet til lovhjemmel i panteloven § 1-2 (2). I dette perspektivet får Pl. § 34 stor betydning ved gruppepant, men så ikke er tilfelle ved andelspant.»^{(18) Lasse Hagen mfl., Petroleumsloven med kommentarer, Oslo: TANO 1989, s. 356.}

I 1996 ble det som kjent gjort endringer i pantelovgivningen i petroleumsloven, og senere i Petroleumsregisteret. Den nye § 6-3 gikk fra å positivt oppregne hvilke innretninger med tilhørende driftstilbehør som kunne og skulle pantsettes sammen med tillatelsen, til en ordlyd der panteretten ble gjort til et tingsinnbegrepspant. Formålet med pant i tingsinnbegrep er nettopp at man ikke etablerer pant direkte i et formuesgode, men at alle de v erdiene som ligger til virksomheten inngår i pantet med mindre de faller utenfor lovens angitte rammer. Det er ikke lenger en slik forskjell mellom de to formene for pant, ved at de begge knytter seg til en nærmere avgrenset formuesmasse.

Å tolke § 7-3 slik at fjerde ledd skal leses isolert fra bestemmelsen for øvrig, vil etter min mening føre til et systemfremmed resultat. Jeg tolker de siterte forarbeidsuttalelsene og nyere juridisk litteratur derfor slik, at de bygger på en misforståelse som springer ut av den eldre lovgivningen med tilhørende juridisk litteratur. Synspunktet finner støtte i hensynet til å unngå dobbelthjemmel, et hensyn som gjør seg gjeldene i like stor utstrekning ved pantsettelse av en andel i en tillatelse, som ved en hel tillatelse. Tolkningen henter også støtte ved at det i forskrift om Petroleumsregisteret § 3-2 annet ledd annet punktum er presisert at registerhjemmel omfatter rettighetshavers «rettigheter til innretninger som ikke er registrert i et annet realregister og som ikke er plassert på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett». Samlet sett mener jeg at dette taler for å se bort fra de siterte uttalelsene i forarbeidene. Jeg konkluderer derfor med at unntakene i annet og tredje ledd også viser til fjerde ledd, slik at disse rettighetene også er unntatt fra panterettens omfang ved pantsettelse av en andel i en tillatelse.