MarIus

4.1 Tilpasning av konsesjonsprosessen – unntak fra «utlysning og konkurranse»

Den andre særbestemmelsen er havenergilova § 2-3 første ledd andre punktum, som trådte i kraft 1. januar 2023. Den overordnede problemstillingen er i hvilken grad særbestemmelsen ivaretar hensynene som havenergilovas konsesjonsordning har til formål å fremme. Havenergilova § 2-3 første ledd andre punktum, lyder som følger;

Eitt eller fleire område innanfor eit område som er opna etter § 2-2, skal som hovudregel lysast ut og tildelast gjennom konkurranse. Departementet kan i særlege tilfelle tildele eit område etter søknad utan utlysing og konkurranse. Det kan bli kravd vederlag for tildelinga. (min utheving)

Forutsetningen for å kunne ta stilling til den overordnede problemstillingen er å undersøke to spørsmål. Det første spørsmålet er hvilke tilpasninger havenergilova § 2-3 første ledd andre punktum medfører i den alminnelige konsesjonsprosessen. Det andre spørsmålet er i hvilke tilfeller elektrifisering utgjør et «særlege tilfelle» om begrunner direkte tildeling.

Særbestemmelsen er vedtatt som en del av havenergilova § 2-3 første ledd. Havenergilova § 2-3 første ledd andre punktum om direkte tildeling, er et unntak fra hovedregelen om utlysning og konkurranse. Ordlyden «etter søknad» innebærer at departementet kun kan foreta direkte tildelinger i det enkelte tilfelle, og denne tildelingen må være basert på en individuell søknad.

Ordlyden «tildele eit område etter søknad om utlysning» i havenergilova § 2-3 første ledd andre punktum, må forstås i forlengelsen av ordlyden i bestemmelsens første punktum. Det forvaltningen kan tildele uten utlysning og konkurranse er prosjektområdene innenfor et havområde åpnet av kongen. Ordlyden regulerer bare direkte unntak fra konkurranse og utlysning for tildelingen av prosjektområder, når Kongen i statsråd allerede har åpnet et havområde etter havenergilova § 2-2 første ledd. Utenfor ordlyden faller derfor tilfellene hvor forvaltningen har gjort unntak fra kravet til områdeåpning i havenergilova § 2-2 fjerde ledd.

På samme måte som det ikke er grunnlag for å tolke havenergilova § 2-3 første ledd første punktum antitetisk,(1) Se kapittel 3.1. gir ikke forarbeidene eller andre rettskilder tilstrekkelige holdepunkter for å tolke ordlyden i havenergilova § 2-3 første ledd andre punktum antitetisk. Ordlyden regulerer rett og slett ikke situasjonen. I avhandlingens kapittel 3.1 pekte jeg på at det kan være grunn til å anvende havenergilova § 2-3 første ledd første punktum per analogi hvor forvaltningen har gjort unntak fra områdeåpning etter havenergilova § 2-2 fjerde ledd. Hensynet til helheten i havenergilova § 2-3 og tildelingssystemet, gjør at andre punktum på samme måte bør anvendes per analogi når det er gjort unntak fra kravet om områdeåpning etter havenergilova § 2-2 fjerde ledd.(2) I forlengelsen av dette siste er det grunn til å peke på at havenergilova § 2-3 ikke er gitt utvidet geografisk virkeområde på samme måte som havenergilova § 2-2, jf. havenergilovforskrifta § 1.

Oppsummert gir havenergilova § 2-3 første ledd andre punktum departementet adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen om utlysning og konkurranse for tildeling av områder. Unntaket gjelder for produksjonsområdet når Kongen i statsråd har åpnet et område i tråd med hovedregelen i havenergilova § 2-2, men også når forvaltningen med hjemmel i havenergilova § 2-2 fjerde ledd har gjort unntak fra hovedregelen om områdeåpning. Kompetansen til å gjøre unntak fra hovedregelen om utlysning og konkurranse ligger etter havenergilova § 2-3 første ledd til Olje- og energidepartementet. På tilsvarende måte som for § 2-2 fjerde ledd, er departementet også i denne sammenhengen underlagt den generelle instruksjonsmyndigheten til Kongen i statsråd. Adgangen til å gjøre unntak forutsetter i alle tilfeller at det foreligger «særlege tilfelle», jf. havenergilova § 2-3 første ledd andre punktum, og det er temaet for neste delkapittel.