MarIus

3.2.1 Hensynene bak reglene om håndtering av flaskehalser

Hovedmålet med det indre energimarkedet er blant annet ubegrenset grenseoverskridende handel med elektrisitet over utvekslingsforbindelsene.^{(1) 3el-direktiv punkt 1 «økt handel over landegrensene». Rumpf (2020) s. 410.} Kapasitetsreglene skal bidra til å oppnå disse målsetningene om et integrert energimarked, som forutsetter effektiv utveksling over landegrenser.^{(2) CACM fortalen punkt 3.} Et fundamentalt markedsprinsipp, er fri og rettferdig konkurranse mellom produsenter og leverandører av energi.^{(3) EØS-avtalen art. 53 og 54. TEUF art. 101 og 102.}

I praksis er det likevel begrensninger for handelen av elektrisitet på tvers av landegrenser og budområder.^{(4) Rumpf (2020) s. 418.} Utfordringen er at medlemsstater typisk har både politiske og økonomiske motiver til å prioritere sine egne interesser, fremfor fellesskapet.^{(5) Rumpf (2020) s. 429 og 432-432.}

Det følger av fortalen til CACM punkt 2 at strøm kan bare forsendes til forbrukerne gjennom nettverket. Dermed er forsyningssikkerheten avhengig av tilstrekkelig overføringskapasitet for kryssende handel. Det er systemoperatørene som styrer beregningen av hvor mye kapasitet som kan tildeles og håndterer flaskehalser.

Systemoperatører har i praksis løst interne flaskehalser ved å begrense kapasiteten til utvekslingsforbindelser ved grensene.^{(6) Case 39351– Swedish Interconnectors premiss 38–42. Case AT.40461 DE/DK Interconnector premiss 29–33.} Slik intern flaskehalshåndtering kan lede til flaskehalser ved grensene som er «forutsigbar, geografisk stabil over tid og forekommer jevnlig», og utgjør strukturelle flaskehalser.^{(7) CACM art. 2 annet ledd nr. 19. 4el-forordning art. 2 nr. 6.} Praksisen beskrives ofte som «å skyve flaskehalser til grensen» og anses som «utilbørlig diskriminering mellom interne og tverrsonale overføringer» (vår oversettelse).^{(8) ACER (2019) s. 3. Case AT.40461 DE/DK Interconnector premiss 56-67.} I rettsvitenskapen har også begrepet «congestion displacement» blitt benyttet om praksisen.^{(9) Rumpf (2020) s. 411.} I mangel på en legaldefinisjon eller norsk begrep, vil denne avhandlingen benytte begrepet flaskehalsforflytning.

Ifølge 4el-forordnings fortale punkt 27 utgjør flaskehalsforflytning «en alvorlig hindring for utviklingen av et fungerende indre energimarked» (vår oversettelse).^{(10) Case AT.40461 – DE/DK Interconnector premiss 66 flaskehalsforflytning «provide the market with distorted signals».} Etter artikkel 16 nr. 1 i både 3el- og 4el-forordning skal flaskehalser løses med «ikke-diskriminerende, markedsbaserte [...] metoder som ikke er transaksjonsbasert, det vil si som ikke innebærer et valg mellom de enkelte markedsdeltakernes kontrakter».Ordlyden tilsier at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling mellom interne og grensekryssende kraftstrømmer.

CACM artikkel 21 gjelder metoder for kapasitetsberegning, og fastslår i nr. 2 bokstav b punkt ii at metoden skal omfatte «regler for å unngå utilbørlig forskjellsbehandling […] for å sikre overholdelse av nr. 1.7 i vedlegg I» i 3el-forordning. Etter punkt 1.7 skal systemoperatør ikke begrense overføringskapasiteten i utvekslingsforbindelsene som et middel «for å fjerne flaskehalser», eller administrere strømmer, som følge av transaksjoner i eget budområde.^{(11) 4el-forordning art. 16 nr. 8.} Ved å forflytte flaskehalser til grensene, favoriseres intern overføringskapasitet, fremfor utvekslingskapasitet. På denne måten forskjellsbehandles aktører som befinner seg i og utenfor det aktuelle budområdet. Flaskehalsforflytning anses derfor klart i strid med disktrimineringsforbudet.^{(12) Case AT.40461 – DE/DK Interconnector premiss 37–39 og 56–64. Case 39351 – Swedish Interconnectors premiss 42–44.}

Det er imidlertid ikke slik at de interne strømmene må begrenses før de som går på tvers av sonene, men det må alltid begrunnes i objektive kriterierier som «hensyn til driftssikkerhet» i 3el-forordning punkt 1.7 og samfunnsøkonomisk effektivitet.^{(13) Case AT.40461 – DE/DK Interconnector premiss 38, 60 og 62.} Flaskehalsforflytning er derfor i utgangspunktet i strid med formålet om ubegrenset grenseoverskridende handel over utvekslingsforbindelsene. Med mindre utvekslingskapasiteten begrenses med grunnlag i objektive kriterier, vil det kunne anses som diskriminering av markedsaktørene som vil handle på tvers av grensene.

3.2.2 Kapasitetsreglenes forhold til flaskehalsforflytning

For å sikre ubegrenset grenseoverskridende handel ble det i 2el-forordning utviklet vilkår for bruk av nettet.^{(14) 2el-forordning fortalen punkt 6.} Kapasitetsregelen i artikkel 6 nr. 3 slo fast at for de utvekslingsforbindelsene «og/eller overføringsnettene som har betydning for grensekryssende strømmer, skal størst mulig kapasitet stilles til markedsdeltakernes rådighet, […]» (vår utheving).^{(15) I engelsk språkversjon: «The maximum capacity […] shall be made available to market participants».} Heretter vil denne omtales som maksimalregelen. En naturlig språkforståelse tilsier i utgangspunktet at full utvekslingskapasitet skal stilles til rådighet. Bestemmelsen åpner likevel for at det samtidig «tas hensyn til sikkerhetsstandardene for nettdrift».

Bestemmelsen ble videreført i 3el-forordning artikkel 16 nr. 3, som gjelder i EØS. I forbindelse med «sikkerhetsstandardene for nettdrift» fremkommer det av vedlegg I punkt 1.7 at systemoperatør «særlig» ikke skal begrense kapasiteten i utvekslingsforbindelsen for «fjerne flaskehalser innenfor eget kontrollområde», unntatt «av hensyn til driftssikkerheten».I CACM artikkel 2 annet ledd nr. 6 utgjør «grensene for driftssikkerhet», som er avtalte sikkerhetsgrenser, et av grunnlagene for «tildelingsbegrensninger». Formuleringen «særlig» tilsier dermed en høy terskel for slike tildelingsbegrensninger. Ordlyden «størst mulig» sammenholdt med driftssikkerhetshensyn åpner likevel for en tolkningsmargin med henblikk på prosentandelen av utvekslingskapasitet som reserveres til markedsdeltakerne. Det har også vært tilfellet i praksis, da maksimalregelen hadde begrenset betydning for flaskehalsforflytningsproblemet.^{(16) Rumpf (2020) s. 418.}

Maksimalregelen har likevel blitt videreført i 4el-forordning artikkel 16 nr. 4. Det er imidlertid lagt til en kvantifisering av kapasitetsregelen i artikkel 16 nr. 8. Bestemmelsens første punktum angir at «systemoperatører skal ikke begrense volumet av utvekslingskapasitet som gjøres tilgjengelig til markedsdeltakerne som et middel for å avhjelpe flaskehalser innenfor deres egne budområder […]» (vår oversettelse).^{(17) Se 3el-forordning vedlegg I punkt 1.7 andre punktum..} Systemoperatører er videre forpliktet til å holde en «minimumskapasitet» på minst 70 prosent av utvekslingskapasiteten tilgjengelig, hetter kalt 70 prosent-regelen. Den resterende mengden på 30 prosent kan brukes for intern flaskehalshåndtering, i form av pålitelighetsmarginer («reliability margins»), sløyfestrømmer («loop flows») og interne strømmer («internal flows») på hvert kritisk nettverkselement.^{(18) 4el-forordning art. 16 nr. 8 i.f.} Reservasjonen ble ansett tilstrekkelig for å respektere grensene for driftssikkerhet.^{(19) 4el-forordning fortalen punkt 27-28.} I EU gjelder 70 prosent-reglen og maksimalregelen parallelt. I det videre vil fellesbetegnelsen for disse to reglene være kapasitetsreglene.