2.3 Flaskehalser og flaskehalsinntekter
2.3.1 Markedsrelaterte, fysiske og strukturelle flaskehalser
Kapasitetsutfordringene under gjeldende regelverk er sentralt for avhandlingen, og knytter seg til tilfeller hvor kapasiteten begrenses av «flaskehalser» i strømnettet. Spørsmålet blir da hvor «flaskehalser» inngår i en juridisk sammenheng. Flaskehalser er definert i FOS § 3 bokstav d som en situasjon som «oppstår når utvekslingsbehovet i nettet overstiger overføringsgrensen». Begrepet «flaskehals» isolert, forstås i en overført betydning som noe som hindrer full gjennomstrømning. Definisjonens ordlyd tilsier tilfeller av fysiske begrensninger, hvor det ikke er samsvar mellom belastningen som forbindelsen er dimensjonert for og faktisk produksjon og etterspørsel.
I norsk språkversjon av 3el-forordning er flaskehals definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav c som en situasjon der «en overføringsforbindelse [...] ikke kan håndtere alle de fysiske strømmene forbundet med internasjonal handel som markedsdeltakerne etterspør, på grunn av kapasitetsmangel [...]» (vår utheving). Definisjonen åpner for at flaskehalser er fysiske og markedsrelaterte begrensninger som resulterer i redusert utvekslingskapasitet. I engelsk terminologi i EU/EØS benyttes begrepet «congestion» som, mer direkte oversatt, tilsier «opphopning» eller «forstopping» i fysisk forstand. I dansk språkversjon av 4el-forordning artikkel 2 nr. 4 benyttes begrepet «kapacitetsbegrænsninger» om det samme. I tillegg gjelder 4el-forordning både «handel» og «netelementer, som ikke kan håndtere disse strømme». Det danske begrepet og definisjonen knytter seg tilsynelatende også til fysiske og markedsrelaterte begrensninger av utveslingskapasitet.
CACM-forordningen går enda lenger og fastsetter i artikkel 2 tre definisjoner av flaskehalser:
Den første er «markedsrelatert flaskehals» som vil si en situasjon der «det økonomiske overskuddet for den felles dagen-før- eller intradagmarkedskoplingen er begrenset av utvekslingskapasiteten mellom budområder eller av tildelingsbegrensninger».(1) CACM art. 2 annet ledd nr. 17.
Den andre er «fysisk flaskehals» som er «enhver nettsituasjon der forventet eller faktisk kraftflyt bryter med de enkelte nettkomponenters termiske grenseverdier og kraftsystemets spenningsstabilitet eller vinkelstabilitet».(2) CACM art. 2 annet ledd nr. 18.
Den siste er «strukturell flaskehals» som betyr «flaskehals i transmisjonsnettet som kan defineres entydig, som er forutsigbar, geografisk stabil over tid og forekommer jevnlig under normale forhold i kraftsystemet».(3) CACM art. 2 annet ledd nr. 19. 4el-forordning art. 2 annet ledd nr. 6.
Disse definisjonene viser at flaskehalser kan forstås som både fysiske og markedsrelaterte begrensninger, som kan være sporadiske eller gjentakende. Det sentrale fremstår å være at utvekslingskapasiteten er redusert. I tillegg fremstår det som at fysiske og strukturelle flaskehalser kan oppstå i alle markedstidsrammene.(4) Del 2.2.3. Markedsrelatert flaskehals er derimot i hovedsak knyttet til handel på kraftbørsen, jf. «felles dagen-før- eller intradagmarkedskoplingen» i CACM artikkel 2 annet ledd nr. 17.
Fysiske flaskehalser kan skilles fra såkalt «infrastrukturflaskehalser». Infrastrukturflaskehalser skyldes begrensninger på de fysiske strømmene på grunn av manglende overføringskapasitet, inkludert, blant annet, mangelen av infrastruktur og forbindelser.(5) TEN-E art. 2 nr. 2. Fysiske flaskehalser forstås som begrensninger på selve infrastrukturen, ikke manglende infrastruktur som sådan.
Videre kan markedsrelaterte flaskehalser følge av «tildelingsbegrensninger». Dette er definert i CACM artikkel 2 annet ledd nr. 6 som «begrensninger som skal respekteres i forbindelse med kapasitetstildelingen for å holde transmisjonsnettet innenfor grensene for driftssikkerhet, og som ikke er blitt omregnet til utvekslingskapasitet mellom budområder, eller som er nødvendig for å gjøre kapasitetstildelingen mer effektiv». Det vil si spesifikt begrensninger ved «kapasitetstildelingen» før det er blitt omregnet til utvekslingskapasitet mellom budområder. Ifølge gjeldende regelverk skal systemoperatøren håndtere «flaskehalser» i strømnettet.(6) FOS § 5 første ledd. 3el-forordning vedlegg I punkt 1.3. Flaskehalshåndteringen for de forskjellige typene av flaskehalser vil variere, og vil fremkomme i den videre analysen.
2.3.2 Flaskehalsinntekter oppnås som følge av kapasitetstildeling
Et annet sentralt element i oppgaven er fordeling av flaskehalsinntekter som investeringsinsentiv.(7) Del 1.1, 5.3 og 6. CACM artikkel 2 annet ledd nr. 16 definerer flaskehalsinntekt som inntekter som mottas som følge av «kapasitetstildeling». I transparensforordningen artikkel 2 nr. 2 er «kapasitetstildeling» definert som «tildeling av utvekslingskapasitet mellom budområder». Sett i lys av 3el-forordning artikkel 16 nr. 3 er tildelt utvekslingskapasitet den «kapasitet [som] stilles til rådighet for markedsdeltakerne». Det tilsier tilgjengeliggjøring i markedet mellom budområder. Det taler for at «flaskehalsinntekter» er inntekter som er et resultat av utvekslingskapasiteten som gjøres tilgjengelig.
Overskuddsproduksjonen i et budområde kan transporteres til budområde med produksjonsunderskudd, gjennom at kapasitet «stilles til rådighet for markedsdeltakerne» i «kapasitetstildeling».Markedslikevekten medfører at budområder med produksjonsoverskudd og produksjonsunderskudd, blir henholdsvis et lavprisområde og høyprisområde.(8) Del 2.2.2. Systemoperatør avgjør mengden tilgjengelig overføringskapasitet, forkortet TOK, for å forbygge mot fysiske eller markedsrelaterte flaskehalser.(9) CACM art. 2 annet ledd nr. 17 til 19. Flaskehalsinntekten for systemoperatør tilsvarer da prisdifferansen mellom områdene som utvekslingsforbindelsen er tilknyttet.(10) NVE (2022). De skal fordeles etter en «metode» som avtales av systemoperatørene.(11) CACM art. 73. EB art. 40 og 41. Flaskehalsinntektene kan oppstå gjennom alle de fysiske markedstidsrammene: døgn-, intradag- og balansemarkedstidsrammen.
Begrenset TOK skiller seg fra redusert overføringskapasitet, som kan være et resultat av kapasitetsinnskrenkning etter tildeling. Slik etterfølgende reduksjon har ikke samme innvirkning på prisdifferansen eller flaskehalsinntektene, slik som tildelingsbegrensninger. Det er følgelig regelverket om tildelingsbegrensningene som blir særlig problematisk for hybrider.