1.1 Tema og problemstilling
1.1.1 Juridiske utfordringer for hybridprosjekter
Avhandlingens tema er juridiske utfordringer og løsninger ved utviklingen av havvindparker med tilknytning til to eller flere land, såkalte hybridprosjekter. En hybridforbindelse kombinerer ilandføringen av produsert strøm fra havvindparken og utveksling av strøm mellom tilkoblede land.(1) RME (2023) s. 4. Dagens lovgivning for kraftmarkedet er ikke utformet med sikte på å regulere hybridprosjekter og hybridforbindelser, som i fellesskap omtales som hybrider. Særlig interessant er regelverket for overføringskapasitet og flaskehalsinntektene, som er et resultat av kapasitetstildeling.
Norge er en del av det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområdet (EØS)(2) Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde med tilhørende protokoller, Oporto 2. mai 1992 [EØS-avtalen], jf. Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) § 1., og derigjennom deltager i den Europeiske Unionens (EU) indre energimarkedet (IEM).(3) EØS-avtalen – Vedlegg IV Energi, jf. EØS-avtalen art. 24. Regelverket for hybrider må derfor ses i sammenheng med EU-retten og rettsutviklingen for hybrider. Avhandlingen analyserer derfor EØS-regelverk anvendt på hybridprosjekter i lys EU-regelverk, samt forskjellige forslag til regulering av hybrider.
Hybridprosjektene mellom Norge og EU vil være en del av et fremtidig sammenkoblet strømnett til havs. Tradisjonelt omtales den ansvarlige for drift av strømnettet i Norge som systemansvarlig(4) Forskrift 7. mai 2002 nr. 448 om systemansvaret i kraftsystemet [Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet – FOS] § 4., noe som ikke nødvendigvis er det samme som «operatør av transmisjonsnett»(5) også kalt «Transmission System Operator» (TSO), jf. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft og om oppheving av direktiv 2003/54/EF [3el-direktiv] art. 2 nr. 4. Directive (EU) 2019/944 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 on common rules for the internal market for electricity and amending Directive 2012/27/EU (recast) (Text with EEA relevance.) [4el-direktiv] art. 2 nr. 35. i EØS- og EU-sammenheng. For avhandlingens analyse vil nyanseringen mellom disse nettoperatørene ikke være relevant. De omtales derfor i fellesskap som systemoperatører.
Realisering av hybridprosjekter forutsetter et fungerende regelverk, som gir investeringsinsentiv til havvindaktørene. Dette omfatter både produsenter, utviklere og investorer.(6) Meld. St. 36 (2020–2021) s. 95.Hovedfokuset for avhandlingen vil være hvordan regelverket påvirker havvindprodusentenes lønnsomhet, da det er forutsetningen for utviklernes og investorenes investeringsvilje i hybridprosjektene. Sentralt i analysen er regler for markedsadgang til landlige strømmarkeder, som muliggjør bedrifts- og samfunnsøkonomisk drift og integrasjon av hybride havvindparker.
1.1.2 Problemene ved kombinert ilandføring og kraftutveksling
Problemstillingen er hvordan regler om kapasitet og flaskehalsinntekter påvirker investeringsinsentiv i hybridprosjekter mellom Norge og EU. Analysen vil omhandle hvordan regelverket og flaskehalser kan påvirke hybridprosjekters lønnsomhet, og dermed påvirke hybridutviklingen og investeringsviljen. Avhandlingen viser hvordan utformingen av både gjeldende, foreslått og ikke-eksisterende regelverk for grenseoverskridende havvind- og strømnettprosjekter kan ha betydning for havvindprodusentene. Det sentrale er insentiver for havvindprodusentene, men også formålene regelverket søker å oppnå, blir tatt med i vurderingen.
I første omgang, er spørsmålet om gjeldende regelverk er mulig å anvende på hybrider til havs.(7) Del 2. Utfordringene utløses av at hybridforbindelsen forsøker å oppfylle to funksjoner: både ilandføring av havvindproduksjon og kraftutveksling – to separate funksjoner – med delvis motstridende reguleringshensyn. Det vurderes hvorvidt dette er tatt høyde for ved utformingen av regelverket for kraftutveksling.
All den tid gjeldende regelverk ikke er utformet med tanke på hybrider, vil rettsvirkningene dette medfører for hybridforbindelsen bli analysert. Hovedfokuset er på EØS-retten, med et henblikk på EU-retten, supplert med norsk rett hvor det er relevant for analysen. Under dagens hjemmemarked-modell, forkortet HM-modellen, innlemmes den hybridtilkoblede havvindparken i hjemmemarkedet som enhver annen krafttilbyder. Utfordringene som oppstår når andre aktører skal ha tilgang til markedet via hybridforbindelsen, vil bli analysert i del 3. En av hovedutfordringene er regulering av kapasitetstildeling og underskudd av nettkapasitet, også kjent som flaskehalser.
Alternativt kan dagens markedsmodell endres(8) Del 3.4.4 flg., ved å utvikle egne budområder til havs, heretter kalt Offshore Bidding Zone-modellen som forkortes til OBZ-modellen.(9) Nieuwenhout (2022) s. 317. De juridiske virkningene av OBZ-modellen vil bli gjort rede for, og da særlig virkningen på inntektene for både systemoperatør og havvindprodusentene.(10) Del 4 og 5. Analysen omfatter også de rettslige utfordringene med en eventuell omfordeling avflaskehalsinntektene fra systemoperatør til havvindprodusentene.(11) Del 5 og 6.