MarIus

2.2.1 Kategorier av overføringsforbindelser

I. Strømnett og overføringsforbindelse

Norge har et omfattende strømnett som transporterer kraft fra produsenter til forbrukere.^{(1) EF Norge (2019c). OED (2021).} For hybridprosjekter vil tekniske komponenter for transport av kraft være en sentral forutsetning, og derfor også sentralt i analysen. Energiinfrastruktur er ethvert fysisk utstyr eller anlegg som er i landet, eller som kobler sammen to eller flere land.^{(2) sml. TEN-E revidert art. 2 nr. 1.} For hybridprosjekter vil en av utfordringene være å rettslig kategorisere prosjektets infrastruktur.^{(3) Del 2.4 og 3.3.} I avhandlingen vil begrepet overføringsforbindelse benyttes som en generell betegnelse på tekniske komponenter for transport av elektrisitet. Store variasjoner i forbruk og produksjon gir behov for at nettet er dimensjonert til, og driftes for, å tåle strømbelastningen.^{(4) EF Norge (2019c).} Tilstrekkelig overføringskapasitet er en forutsetning for faktisk transport.^{(5) EF Norge (2019b).}

II. Strømnettet til lands: tre nettnivåer

Reguleringen av det landlige strømnettet vil være et utgangspunkt for regulering av nett til havs. Energiloven legger rammene for reguleringen av kraftsektoren på land, herunder nettvirksomheten. Det norske strømnettet på land fordeles på tre nettnivåer: transmisjonsnettet^{(6) Forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer [Forskrift om kontroll av nettvirksomhet - FON] § 1-3 første ledd punkt 16. 3el-direktiv art. 2 nr. 3.}, regionalnettet^{(7) FON § 1-3 første ledd punkt 14. I EØS/EU er dette distribusjonsnett, jf. 3el-direktiv art. 2 nr. 5.} og distribusjonsnettet^{(8) FON § 1-3 første ledd punkt 4. 3el-direktiv art. 2 nr. 5.}.^{(9) NOU 2022: 6 s. 27. OED (2021).} For hybridprosjekter er førstnevnte sentral.

Transmisjonsnettetomfatter etter enl. § 1-5 første ledd«anlegg for overføring av elektrisk energi på minst 200 kV^». I 3el-direktiv artikkel 2 nr. 3 fremkommer det at transmisjon omfatter «transport av elektrisk kraft gjennom samkjøringsnettet for svært høy spenning», men «ikke forsyning».^{(10) 4el-direktiv art. 2 nr. 34.} Transmisjon forutsetter dermed bare «svært høy spenning», uten at spenningsnivået angis nærmere. I TEN-E revidert annex II nr. 1 bokstav a, som omhandler kategorier av prioritert energiinfrastruktur i EU, står det at «high voltage» for transmisjonslinjer over bakken designes for «a voltage of 220 kV or more». Ordlyden «anlegg» i energiloven og «equipment» i TEN-E er også svært vid. Det fremstår dermed ikke å være en omforent angivelse av transmisjonsnett. Det legges derfor til grunn at alle linjer og kabler med spenning på minst 200 kV vil være å anse som transmisjonsnett.^{(11) Prop. 35 L (2015-2016) s. 40-41.} Det betyr at hybrid- og utvekslingsforbindelser som oppfyller bestemmelsens vilkår om 200 kV, også kan være omfattet av transmisjonsnettet.^{(12) Prop. 35 L (2015-2016) s. 40-41.}

III. Utvekslingsforbindelse

For forbindelser for utveksling av strøm mellom Norge og utlandet benyttes flere begreper i regelverket og dagligtale: utenlandskabel^{(13) NRK (2022).}, mellomlandsforbindelse^{(14) Statnett (u.å.a).}, utenlandsforbindelse^{(15) Enl. § 4-2.}, overføringsforbindelse^{(16) 3el-forordning art. 2 nr. 1.} mv. I avhandlingen vil begrepet utvekslingsforbindelse bli benyttet om forbindelser på tvers av landegrenser, samt på tvers av budområder. Med utvekslingmenes import og eksport mellom budområder og land. På bakgrunn av avhandlingens analyse fremstår utvekslingsforbindelse som et mer deskriptivt begrep for en slik forbindelse. Fordelen er at man da kan anvende begrepet overføringsforbindelse om de resterende forbindelsene hvor kraftoverføring er formålet, men ikke nødvendigvis utveksling. Utvekslingsforbindelser vil være ensbetydende med det som i EU-sammenheng omtales som «interconnectors».^{(17) 4el-forordning art. 2 nr. 1.}

Overføring av strøm mellom budområder i ulike landsdeler og eksport/import mellom budområder i Norge og utlandet, forutsetter utvekslingskapasitet(også kalt «handelskapasitet»).^{(18) CACM art. 1 nr. 1. EF Norge (2019c).} Systemoperatør er ansvarlig «for fastsettelse av handelskapasitet mellom budområder, per tidsenhet».^{(19) FOS § 6 første ledd.} Begrepet «fastsettelse» forstås i betydning av å beregne og tildele utvekslingskapasitet til markedsdeltakerne i strømmarkedet.

IV. Hybridforbindelse

En hybridforbindelse kombinerer overføring av mengden strøm produsert av havvindparker, det vil si produksjonskapasitet, og utvekslingskapasitet.^{(20) Punkt III og del 1.1.1. RME (2023) s. 4.}

V. Kryssende kraftstrømmer og forbindelser

Både EØS- og EU-retten, så vel som norsk rett, har varierende begrepsbruk for kraftstrømmer og nettforbindelser som er internt i et budområde, mellom budområder og/eller over landegrenser. Det at en forbindelse går mellom to budområder, betyr ikke nødvendigvis at den krysser landegrenser.^{(21) Se Statnett (2021c) s. 17 og NOU 2022: 6 s. 37 om Norges fem budområder.} I avhandlingen omtales forbindelser mellom budområder som tverrsonale, mens de over landegrenser omtales som tverrnasjonale. Kryssende er en fellesbetegnelse for tverrsonale og -nasjonale forbindelser.

2.2.2 Budområder og markedslikevekt

I Norge, og i de fleste andre europeiske land, er kraftmarkedet organisert i budområder.^{(22) NOU 2022: 6 s. 37.} Et «[b]udområde» er et «geografisk avgrenset område, innad hvor markedsaktører kan handle energi uten allokering av handelskapasitet», jf. Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet [FOS] § 3 bokstav c.^{(23) Transparensforordningen art. 2 nr. 3. 4el-forordning art. 2 nr. 65.} Det vil med andre ord si områder hvor kraften kan flyte fritt og det fastsettes en egen kraftpris, kalt områdeprisen, som alle markedsaktørene i budområde mottar.^{(24) NOU 2022: 6 s. 37.} Disse prisene skaper balanse mellom kjøps- og salgsbud fra aktørene innenfor de ulike budområdene.^{(25) EF Norge (2022).}Markedslikevekten angir hvor mye som skal produseres og forbrukes (volum) og hvor mye alle skal betale (pris).^{(26) Statnett (u.å.b) s. 6.} Områdeprisen avgjøres av prisen for å utløse den siste kraftenheten som etterspørres, kalt marginalprisen.^{(27) Stortinget (2022) s. 3.}

Opprettelse av nye budområder eller endring av eksisterende budområder fastsettes med formål om å håndtere «store og langvarige» (strukturelle) flaskehalser i nettet, jf. FOS § 5 annet ledd.^{(28) CACM art. 33 nr. 1 bokstav c punkt iv og 4el-forordning art. 14 nr.1 2. punktum.} Det er prinsipielt forslått to alternative budområde-modeller for hybridprosjekter: hjemmemarked-modellen og Offshore Bidding Zone-modellen.^{(29) ACER/CEER (2022) s. 7.} En HM-tilnærming innebærer at havvindparken vil inngå i budområdet til lands, i tillegg til å ha en forbindelse til et annet budområde, som fungerer som en sammenkobling av kraftmarkedene. Ved en OBZ-tilnærming vil et «knutepunkt»^{(30) Også kalt «energiøyer» se Statnett (2022b) s. 12. I engelsk litteratur: «offshore hub».} av havvindparker bli et eget budområde til havs. Ved HM-tilnærmingen vil havvindproduksjonen utgjøre interne strømmer, til forskjell fra OBZ-tilnærmingen hvor havvindproduksjonen betraktes som kryssende strømmer.^{(31) ACER/CEER (2022) s. 7.}

2.2.3 Integrering av hybridprosjekter i det fysiske kraftmarkedet

Kraftmarkedet på land er integrert og sammenkoblet på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. Fysisk omsetning av elektrisk energi mellom budområder og land er underlagt EØS-regelverk.^{(32) 3el-direktiv art. 1. 3el-forordning art. 1.} Det er ved slik handel at «kapasitetstildeling», altså «tildeling av utvekslingskapasitet mellom budområder», er aktuelt.^{(33) Transparensforordning art. 2 nr. 4.} Handel over de fysiske markedsplassene har dermed betydning for analysen, da hybridtilkoblede havvindparker er avhengig tilgjengelig kapasitet for å få solgt sin produksjon. Det sentrale for analysen er nettopp kapasitetsutfordringene for hybride havvindparker under gjeldende regelverk. Hybridprosjekters deltakelse i de eksisterende fysiske markedsplassene, er viktig for en enhetlig integrering av krafthandelen, og forutsettes i avhandlingen.^{(34) Se også RME (2023) s. 21.}

I det fysiske engrosmarkedet kan kraftprodusenter selge store kraftvolum.^{(35) EF Norge (2022).} Engrosmarkedet deles igjen inn i flere markedstidsrammer:

• Døgnmarkedet, også kalt dagen-før-markedet^{(36) CACM art. 1 nr. 1 og art. 2 annet ledd nr. 34.}, som er markedet «hvor kontrakter for kjøp og salg av elektrisk energi handles, per tidsenhet, for fysisk levering neste døgn»,^{(37) FOS § 3 bokstav b.}

• kontinuerlig intradag-markedet «der produkter handles for hver markedstidsenhet før de leveres^{»(38) CACM art. 2 annet ledd nr. 37.} ved en kontinuerlig prosess gjennom hele dagen^{(39) CACM fortalen punkt 5.}, og

• balansemarkedet hvor det benyttes «institusjonelle, kommersielle og driftsmessige ordninger som utgjør den markedsbaserte balansehåndteringen».^{(40) EB art. 2 annet ledd nr. 2.}

Døgn- og intradag-handel foregår på kraftbørser styrt av en utpekt operatør på markedet for elektrisk kraft (NEMO), f.eks. Nord Pool AS i Norden.^{(41) CACM art. 2 annet ledd nr. 23.} Handelen foregår ved implisitte auksjoner, som etter 3el-forordning vedlegg I nr. 2.1 andre punktum, tilsier at «kapasitet og energi» tildeles samtidig. Nærmere angitt i CACM artikkel 2 annet ledd nr. 26 og 27, er det auksjonsprosesser der innsamlede «ordrer»^{(42) CACM art. 2 annet ledd nr. 21 som vil si markedsdeltakernes uttrykk for «en intensjon om å kjøpe eller selge energi» til en bestemt pris per enhet.} «matches»^{(43) CACM art. 2 annet ledd nr. 20 som tilsier «den handelsprosessen der salgsordrer matches med kjøpsordrer for å sikre høyest mulig økonomisk overskudd».} og «utvekslingskapasiteten mellom budområder tildeles samtidig». Systemoperatør driver balansemarkedet, og skal sikre den «momentane balansen» i kraftsystemet mellom tilbud og etterspørsel til enhver tid, jf. FOS § 4 bokstav a.^{(44) Havenl. § 7-1 annet ledd. EB art. 2 annet ledd nr.1.}

De generelle prinsippene for beregning og tildeling av utvekslingskapasitet er regulert i 3el-forordning.^{(45) 3el-forordning art. 16 og vedlegg I jf. art. 18. nr. 4.} Reglene om utvekslingskapasitet for døgnmarkedet og intradag-markedet detaljregulert i CACM, jf. artikkel 1 nr. 1.

CACM artikkel 2 annet ledd definerer to metoder for å kapasitetsberegning mellom budområder:

• Metoden for samordnet netto overføringskapasitet (CNTC) definert i nr. 8 som «en metode for kapasitetsberegning som er basert på prinsippet om forhåndsvurdering og -fastsettelse av maksimal energiutveksling mellom tilstøtende budområder», og

• Flytbasert metode (FB) definert i nr. 9 som «en metode for kapasitetsberegning der energiutvekslingen mellom budområder begrenses av distribusjonsfaktorer for kraftoverføring og tilgjengelige marginer på kritiske nettkomponenter».

Det er systemoperatør som beregner utvekslingskapasiteten som tildeles i døgn- og intradag-markedet.^{(46) CACM art. 14 nr. 1.} Under balansetidsrammen er det inntatt nærmere reguleringer i EB for å sørge for «balansering av elektrisk kraft», samt avregning av reserver og «utveksling av balanseenergi».^{(47) EB art. 1 nr. 1 og art. 37.} Integreringen av hybrider i kraftmarkedet medfører at også disse vil bli regulert av gjeldende regelverk for markedsplassene og kapasitetsberegning. Det er nettopp rettsvirkningene av en slik integrering som vil bli analysert.