MarIus

1.5 Avgrensninger

Frem til 2027 forventes det en dobling av dagens havvindkapasitet, hvor store deler vil befinne seg i Storbritannias farvann.^{(1) E&K (2023).} Til tross for Storbritannias sterke posisjon i vindkraftmarkedet, vil det falle utenfor problemstillingen om hybridprosjekter mellom Norge og EU. Det ses derfor bort i fra forholdet mellom EU- og EØS-medlemmer og Storbritannia.

Det er flere måter regelverket kan påvirke investeringsinsentiver for havvindaktørene. Blant annet inneholder Europakommisjonens nye reformforslag Com(2023) 148 final forslag om alternativene tosidig differansekontrakter (CfD) og krafthandelsavtaler (PPA). ^{(2) COM(2023) 148 final art. 1 nr. [9] CfD: art. 19b og fortalen punkt 34. PPA: art. 19 a og fortalen punkt 27.} Disse fungerer som prissikringsmekanismer for generert havvindproduksjon og skal kunne bidra til å gi insentiver for havvindprodusentene. Forslagene er imidlertid tilknyttet statsstøtte, og faller utenfor problemstillingen om bruk flaskehalsinntekter som investeringsinsentiv.

Havvindutviklingen kan skje gradvis gjennom flere faser med radialforbindelser, forskjellige former for hybridprosjekter og masket nett. Første fase av SNII vil tilknyttes Norge via en radial. ^{(3) OED (2023c) s. 5.} En radial tilkobling er en kabelforbindelse mellom havvindparken og et punkt i strømnettet til lands. ^{(4) Sintef (2022).} En radiell nettløsning kan utelukkende benyttes til ilandføring når det er havvindproduksjon, ^{(5) Statnett (2021a) s. 2.} som vil si at den ikke har noen funksjon dersom det ikke blåser.

Fokuset i avhandlingen er imidlertid rettslige utfordringer for hybridprosjekter, hvor havvindparker kan kombineres med utveksling, via knutepunkter. Dermed vil rettslige utfordringer med et masket nett ikke bli tatt med i analysen. Det vil også avgrenses mot radialforbindelser, da de ikke utløser samme behov for regelendring som hybridforbindelser. I tillegg avgrenses det mot spørsmål rundt eierskap og drift av strømnettet til havs.