MarIus

1.4.1 Rettspolitisk og rettsøkonomisk metode

Fremstillingen vil delvis innebære en analyse av gjeldende regelverk, men på grunn avregelverkets manglende tilpasninger for hybrider, må det suppleres med rettspolitiske analyser. Siden problemstillingen omhandler investeringsinsentiver for havvindprodusenter, vil det også foretas rettsøkonomiske analyser.

I. Rettspolitisk analyse

Rettspolitisk analyse har gjennom tiden blitt et navn på en mangfoldig praksis, uten at det alltid presiseres hvilket grunnlag analysen har.^{(1) Eriksen (2012) s. 141.} Det vil derfor søkes å klargjøre hvilket grunnlag avhandlingens rettspolitiske analyse baserer seg på.

I samtidens norske rettsvitenskap er ikke «rettspolitikk» reservert for rettsrealistisk analyse av rettens virkninger.^{(2) Eriksen (2012) s. 142-143.} Christoffer C. Eriksen illustrerer dette poenget ved å vise til tre forskjellige juridiske doktoravhandlinger som anvender «rettspolitikk» på tre forskjellige måter, uten å ha blitt oppfattet som kontroversielle. De tre metodene er: empirisk rettspolitikk, teoretisk rettspolitikk og subjektiv rettspolitikk.^{(3) Eriksen (2012) s. 140-150.} De to førstnevnte metodene baserer seg på analyse av retten som empirisk fenomen, altså retten slik den er. Disse vil bli benyttet i avhandlingen i den grad det foreligger relevante rettskilder.

Subjektiv rettspolitikk innebærer subjektive vurderinger, uten empiriske undersøkelser. Som en del av den rettspolitiske analysen, kan en tilføye egne analyser og vurderinger. Disse er ikke etterprøvbare fordi det ikke gis annen opplysning som fundament for vurderingen enn forfatterens egen mening. Dette er subjektive analyser basert på blant annet konsistens i begrepsdefinisjoner, observasjon av lovgivningstradisjoner, og antagelser om rettstekniske hensyn.^{(4) Eriksen (2012) s. 154.} Forfatterens egne oppfatninger er med andre ord ett av flere elementer.

Denne avhandlingen vil delvis benytte rettspolitisk analyse, da manglende tilpasset regelverk for hybridprosjekter er sentralt for problemstillingen. Basert på analysene av de relevante rettsreglene i norsk rett, EØS og EU, vil det foretas subjektive analyser hvor egne oppfatninger vil være en del av vurderingene. Underveis vil det redegjøres for hvilke forslag som baserer seg på etterprøvbare analyser, og hvilke som er egne subjektive forslag, på bakgrunn av de øvrige analysene.

II. Rettsøkonomisk analyse

En rettsøkonomisk analyse søker å avklare rettsreglers virkninger og vurdere hvilke regler som er best egnet til å oppå bestemte målsetninger.^{(5) Høgberg (2019) s. 138.} Innenfor rettsøkonomien finnes det også forskjellige former for typer av rettsøkonomi.^{(6) Kolstad (2008) s. 395-396.} Det kan imidlertid være glidende overganger mellom de ulike formene.^{(7) Kolstad (2008) s. 396.}

Den ene formen som vil være relevant for avhandlingen er juridisk anvendt rettsøkonomi, hvor man anvender økonomisk teori for å finne tolkningsløsninger som maksimerer samfunnets velferd. Formålet med energirettslig regulering er blant annet å fremme samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av energiressurser, fri konkurranse og teknologisk utvikling.^{(8) Enl. § 1-2. Havenl. § 1-1. 3el-direktiv art. 1.} Juridisk anvendt rettsøkonomi er relevant for å se hvordan målsetningene til Norge og EU er reflektert i regelverket. Samtidig er metoden relevant for hvilke insentiver havvindprodusentene er gitt gjennom regelverket, som sannsynliggjør oppnåelse av disse målsetningene. Den andre formen er rettspolitisk anvendt rettsøkonomi, hvor man gjennom økonomisk analyse kartlegger virkningene rettsregler har. Virkningene brukes som argument for at rettsreglene bør endres, og hvordan de bør endres.^{(9) Kolstad (2008) s. 396.}

Virkningene vil i avhandlingen knytte seg til både gjeldende, foreslått og manglende regelverk. Både virkninger for havvindprodusentene og samfunnsøkonomisk effektive løsninger vil vurderes, men hovedfokuset er investeringsinsentiver for havvindprodusentene.

1.4.2 Spesielle metodiske spørsmål

Når man bruker juridisk metode på konkrete problemstillinger vil den alltid bli spesiell, avhengig av rettsområde som analyseres. For utfordringene tilknyttet hybrider, vil EØS- og EU-retten være sentralt i analysen. Særlig vil de forskjellige språkversjonene av rettsakter, og forholdet til ikke implementerte rettsakter, reise metodiske spørsmål. Spørsmålene vil kort redegjøres for under dette punktet.

I. Forskjellige språkversjoner av EØS/EU-rettsakter

Det første spørsmålet er hvilke versjoner som skal anvendes når EØS- og EU-rettsakter vedtas i forskjellige språkversjoner. Dersom en norsk tekstversjon av en rettsakt er besluttet innlemmet i EØS-avtalen, er den gyldig.^{(10) EØS-avtalens hoveddel art. 129 nr.1 tredje ledd.} Samtidig vil også andre språkversjoner opplistet i EØS-avtalens artikkel 129 nr. 1 være gyldig. Ved tolkning av rettsaktenes ordlyd må man derfor sammenholde disse språkversjonene. Det er 24 offisielle språk i EU, og EU-lovgivningen må være skrevet på alle språkene, inkludert dansk og engelsk.^{(11) Consolidated Regulation No 1 determining the languages to be used by the European Economic Community, OJ 17, 6.10.1958, p. 385 [Regulation No 1] artikkel 1 og 4 jf. TEUF artikkel 342.} Energiregelverket i EØS/EU er teknisk komplisert og detaljert. Som et pedagogisk grep vil avhandlingen derfor til dels oversette EU-rettsaktene, samt introdusere egne norske begreper, for å klargjøre nyanser og meningsinnhold i rettsreglene.

II. Betydning av at Ren-energipakken ikke er innlemmet i EØS-avtalen

Et ytterligere metodisk spørsmål i avhandlingen, er betydningen av at Ren energi-pakken ikke er innlemmet i EØS-avtalen. I utgangspunktet skal EØS-komiteen fatte beslutning om å innlemme EØS-relevante rettsakter i EØS-avtalen «så nær så mulig i tid» med EUs vedtak.^{(12) EØS-avtalen art. 102 nr. 1 jf. 98 og 93 nr. 2} Ren energi-pakken må anses EØS-relevant. Det må likevel regnes med et visst etterslep som følge av et behov om å ivareta egne demokratiske prosesser.^{(13) EØS-avtalen art. 102 om beslutningsprosessen og art. 7 nr. 1 om at medlemslandenes er forpliktet til å inkorporere rettsaktene i deres «interne rettsorden».} Per i dag vil dermed rettsaktene under tredje markedspakke regulere kraftutvekslingen mellom Norge og EU.

Det som kan by på utfordringer er hvordan aktører i et samhandlende EU- og EØS-fellesskap, som er regulert under forskjellige regelverk, skal forholde seg til hverandres plikter og rettigheter. En slik rettsusikkerhet vil ikke bidra til investeringsvilje i hybridtilkoblede havvindparker mellom Norge og EU. Likevel antas det på energirettens område, satt på spissen, at det som er EU-rett i dag, vil bli EØS-rett i morgen. Det antas derfor at Ren energi-pakken innlemmes. Flere aktører i Norge anser den også som relevant for et balansert samarbeid.^{(14) Statnett (2020) s. 5. Energi Norge (2020) s. 2.} Det understrekes imidlertid at den ikke er bindende for Norge. I avhandlingen vil drøftelsen av reglene i Ren energi-pakken derfor benyttes som en argumentasjonsfaktor.