6.6 Oppsummering og foreløpig konklusjon
Avhandlingens analyse viser at omfordeling av flaskehalsinntektene vanskelig kan gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk. Øvrige relevante juridiske insentivløsninger krever forholdsvis omfattende regeljusteringer for å forflytte deler av flaskehalsinntektene til havvindprodusentene. De bøter også i ulik grad på pris- og volumrisikoen, hvorav de de første i hovedsak er prissikringsmekanismer og de to siste er mer kompenasjonsmekanismer. Det foretas derfor en delt oppsummering og konklusjon for disse under.
I. Konklusjon for prissikringsmekanismene: FHI-FTR og FHI-CfD
For det første vil både FHI-FTR og FHI-CfD kreve at reglene om øremerking av flaskehalsinntekter endres for å tillate omfordeling av flaskehalsinntekter til havvindparkene.(1) 3el-forodning art 16 nr. 6. 4el-forordning art. 19.
I tillegg krever begge alternativene endringer av sentrale rettsakter og retningslinjer, og justering av etablerte markedsprinsipper. Dette kan skape et skille mellom forskjellige prosjekter til havs, og de til lands. Uoversiktlige og usammenhengende regelverk for et integrert energimarked vil kunne ha negativ innvirkning for investeringsviljen. Ingen av mekanismene sikrer heller at hybridprosjekter realiserer en positiv investering.
En ytterligere utfordring vil være at innehaver av en FHI-FTR eller FHI-CfD få kompensasjon i alle tilfeller hvor prisen i referanse-budområdet er høyere enn prisen i budområdet til havs, og ikke bare når det er en tildelingsbegrensning. Det vil kunne medføre overkompensasjon. Rettsvirkningen blir da at de i enkelte tilfeller vil gå lenger enn nødvendig, slik at mekanismene anses dermed heller ikke som hensiktsmessig for å løse inntektsforskyvningen.
II. Konklusjon for kompensasjonsmekanismene: TAG og kompensasjon basert på flyt
Analysen viser at TAG kan anses som en relevant løsning på hybridprosjektenes utfordringer i budområder til havs under gjeldende regelverk. TAG tar sikte på å løse kapasitetsproblemet, uten å overkompensere havvindparkene. Samtidig er det fremdeles adgang til å begrense TOK av driftssikkerhetshensyn når dette anses forholdsmessig. Dermed løses volumrisikoen tilknyttet tildelingsbegrensninger ved kapasitetsberegningen. I tillegg krever TAG kun noen mindre endringer i regelverket. Europakommisjonens reformforslag trekker også frem TAG som en relevant insentivløsning for hybridprosjekter i budområder til havs. TAG løser imidlertid ikke prisrisikoen alene.
En dynamisk flytpris håndterer imidlertid prisrisikoen tilknyttet flaskehalser i budområdet til havs. En flytpris gir også prissignaler for markedsaktørene, og en oversikt over lønnsomheten i området.(2) Del 5.3.3 om uttalt skepsis til omfordeling av flaskehalsinntekter. Ved at en del av flaskehalsinntektene tilfaller havvindprodusentene gjennom flytprisen, vil inntektsforskyvningen kunne unngås. Til tross for at en omfordeling av flaskehalsinntektene gjennom en flytpris ikke er anvendelig under gjeldende regelverk, gir signaler fra EUs reformforslag indikasjoner på at dette kan tenkes endret. For Norges del vil reformen ha betydning, all den tid det er EØS-relevant. Det vil likevel kunne ta betydelig tid før regelverket gjennomføres.(3) OED (2023a).
En kombinasjon av TAG og flytpris kan sånn sett gi investeringsinsentiver til hybridprosjekter i budområder til havs. Med grunnlag i flaskehalsinntektene vil disse kunne gjennomføres uten at hybridprosjektene nødvendigvis behøver statsstøtte. Dette er sentralt, da regjeringen har lagt til grunn at utbyggingen av bunnfast havvind kan skje uten statsstøtte.(4) Meld. St. 36 (2020–2021) s. 8.