6.5 Kompensasjon med en dynamisk flytpris
6.5.1 Inntekstberegning basert på kraftflyten og ikke TOK
Risikobildet for hybridprosjektene under OBZ-modellen er sammensatt, slik at å kun sikre mot volumrisikoen, ikke nødvendigvis er tilstrekkelig rettslig løsning for å sikre investeringsinsentiv. Dette er fordi prisdannelse og TOK henger sammen. Hybridprosjekter får områdeprisen i budområdet til havs, som baserer seg på tilkoblet marked høyest pris og TOK.(1) Del 4.3.3. Ved flaskehals til høyprisområdet, vil hybridprosjekter i budområdene til havs kunne ha kraftflyt til høyprisområder, men likevel oppnå prisen i lavprisområdet. Samtidig får systemoperatører flaskehalsinntektene fra kraftflyten til høyprisområdet.
Flaskehalsinntektene under OBZ-modellen kan deles i to deler:
1. Det ene er inntektene oppnådd ved salg av havvindproduksjon til budområdet med høyest pris.
2. Den andre ved at systemoperatør benytter utvekslingsforbindelsen til å transportere strøm fra et landlig lavprisområde til høyprisområdet.
En mulig løsning er å tildele hybridprosjektene flaskehalsinntektene oppnådd under den første delen, mens den andre delen av flaskehalsinntektene forblir hos de systemoperatører. Inntektene for hybridprosjektet består da av prisen i budområdet til havs, i tillegg til flaskehalsinntektene på utvekslingsforbindelsen til høyprisområdet, i timene havvindproduksjonen flyter dit. Dette innebærer en dynamisk flytpris.
6.5.2 Vurdering av flytpris som kompensasjonsmekanisme
Realiseringen av en flytpris kan være vanskelig under gjeldende regelverk. Under forutsetningen at hele forbindelsen er en utvekslingsforbindelse, vil det være restriksjoner for hva flaskehalsinntektene kan brukes til.(2) Del 5.3.1 og 5.3.2. En mulig rettslig løsning kan være å endre definisjonen av flaskehalsinntekter, slik at inntektene som oppnås ved å selge hybrid havvindproduksjon til høyprisområdet, ikke er inntekter som «følge av kapasitetstildeling».(3) CACM art. 2 annet ledd nr. 16. Inntektene faller da utenfor definisjonen av flaskehalsinntekter. Konkret utforming av en ny definisjon er et omfattende spørsmål som må vurderes for seg selv, og som det derfor er naturlig å avgrense mot i denne avhandlingen.
Alternativt, kan man argumentere for at kravet om å utforme bruksregler for flaskehalsinntektene ikke gjelder for utvekslingsforbindelsene i hybridprosjekter.(4) Del 5.3.2. Fortalen til både 3el-forordning og 4el-forordning legger til grunn at «[d]et bør være regler for bruken av inntekter som stammer fra framgangsmåter for flaskehalshåndtering» (vår utheving). Dette gjelder med mindre utvekslingsforbindelsens «særlige art berettiger unntak fra disse reglene».(5) 3el-forordning fortalen punkt 21, sml. 4el-forordning fortalen punkt 38. Utvekslingsforbindelsene i hybridprosjektene er av særlige art, nettopp fordi en del av produksjonen foregår på selve forbindelsen. Det kan derfor tenkes at inntektene som stammer fra salg av havvindproduksjon til et høyprisområde, kan falle utenfor reglene om bruken av disse inntektene. På denne måten kan regelverket åpne for havvindprodusentenes adgang til flaskehalsinntektene.
Utfordring er at formuleringen «unntak fra disse reglene» kan være en konkret henvisning til unntaksbestemmelsene i forordningene.(6) Del 3.3.3, 3.3.4 og 3.4.2. Fortalen har uansett ikke direkte bindende virkning som taler for at det må gis mindre vekt. Da dette er basert på en usikker tolkning av regelverket, anses det som en lite forutsigbar løsning, og vil ikke bli analysert videre.
Det kan videre diskuteres om omfordelingstiltaket basert på en flytpris kan utgjøre en urettmessig forskjellsbehandling av landlige budområder og radialtilkoblede havvindparker. Det følger av CACM art. 3 bokstav h at formålet bak regler om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering er å hensynta «behovet for et rettferdig og velordnet marked og en rettferdig og velordnet prisdannelse». Videre er det et formål i bokstav j å «sørge for tilgang til utvekslingskapasitet mellom budområder som ikke innebærer forskjellsbehandling».
Flytprisen vil kunne være en ulovlig forskjellsbehandling, ved at hybride havvindparker oppnår en annen pris enn den i budområdet de befinner seg i. Det må anses i strid med de formålene som begrunner reglene om kapasitet og flaskehalshåndtering. Likevel vil hybridprosjekter i budområder til havs være særlig risikoutsatt, spesielt tidlig i utviklingen av hybridprosjekter, med få alternative overføringsmuligheter. Løsningen med en flytpris synes derfor å ha en mer gjenopprettende effekt, fremfor en diskriminerende.
Fordelen ved en særegen regel om at hybride havvindparker i budområder til havs mottar prisen i budområdet hvor kraften flyter, er for det første at det gir bedre oversikt over etterspørsel og lønnsomhet i området. Videre medfører løsningen en redusert prisrisiko for havvindprodusentene og bedre levedyktighet for hybridprosjektene. Løsningen vil reflektere markedsverdien for havvindproduksjon, slik at investeringer uten avkastning unngås.
6.5.3 Realisering av en flytpris i lys av Europakommisjonens forslag
Europakommisjonens reformforslag,som åpner for en endring av formålsbestemmelsen til flaskehalsinntektene, gir etter ordlyden ingen konkrete holdepunkter for at en flytpris vil bli anvendt i kompensasjonsordningen. Likevel anerkjenner Europakommisjonen investeringsrisikoen for hybridprosjektene i budområder til havs og deres unike topologiske situasjon.(7) COM(2023) 148 final fortalen punkt 23 tredje og fjerde setning. Skulle størrelsen av kompensasjonen baseres på prisen i budområdet til havs, vil anerkjennelsen likevel ha noe begrenset betydning for investeringsrisikoen de søker å sikre mot.
Imidlertid er ikke referanse-budområdet i reformforslaget spesifisert.(8) COM(2023) 148 final fortalen punkt 23 siste setning og art. 1 nr. [8] bokstav c. Som utgangspunkt er det ingenting i veien for å lese flytpris inn i ordlyden hvor referanse-budområdet er høyprisområdet. Tvert imot, trekker forslaget i retning av at flaskehalsinntektene delvis skal tilfalle havvindprodusentene. Det åpnes derfor til dels for en realisering av en flytpris. Likevel angir arbeidsdokumentet at prisrisikoen skal håndteres av andre mekanismer.(9) SWD(2023) 158 final s. 49 om PPA og tosidig CfD avgrenset i del 1.5.