MarIus

6.3.1 Tradisjonelle differansekontrakter (CfD)

Et annet alternativ er å utvikle en alternativ type differansekontrakt (Contracts for Difference: CfD) for å sikre mot risikoene som hybridprosjektene i OBZ-modellen er utsatt for under gjeldende regelverk.

Tradisjonelle CfDer er et «finansielt instrument»^{(1) Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 9-10 annet ledd bokstav d, jf. Lov 29. juni 2007 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 2-2 første ledd nr.9, jf. Kristiansen (2020).} i form av kontrakter om en framtidig utveksling av et differansebeløp beregnet på grunnlag av en avtalt pris ved kontraktinngåelsen, og markedsverdien av det underliggende objektet ved kontraktavslutning.^{(2) Skatteetaten (2022) s. 425} Det underliggende objektet kan for eksempel være strøm. Kontraktsparten leverer ikke det underliggende objektet, da det bare tjener som en referansestørrelse.^{(3) Skatteetaten (2022) s. 425.} For havvindprodusenter muliggjør differansekontrakter en finansiell rettighet i form av forhåndssikring av en fast, kontraktbasert kraftpris for solgte strømenheter.^{(4) NOU 2006: 3 punkt 2.5.10.}

En CfD inngås typisk mellom statlige organer og visse kategorier av kraftprodusenter.^{(5) Eksempelvis ved utlysningen på SNII så benyttes tosidige differansekontrakter som statsstøtte, hvor en avtalt referansepris også utgjør et tak, se OED (2023d) s. 5 nr. 3 og s. 6 nr. 4. Det er avgrenset mot tosidig differansekontrakter i oppgaven del 1.5.} Det kan for eksempel en del av en auksjonsprosess i konkurranser om prosjektområder for energiproduksjon.^{(6) Også her er utlysningen illustrerende, se OED (2023d) s. 10 nr. 6 punkt II.} Dersom kraftprisen i markedet er lavere enn kontraktsprisen, dekker staten differansen. På denne måten unngår havvinprodusenten enhver usikkerhet rundt prisen for generert produksjon.

6.3.2 Spesielle differansekontrakter for flaskehalsinntektene (FHI-CfD)

For å sikre havvindprodusentene mot prisrisikoen, kan det være aktuelt å inngå slike differansekontrakter, men mellom havvindprodusentene og systemoperatører.^{(7) EC (2022) s. 36.} Til forskjell fra den tradisjonelle formen vil da systemoperatør – fremfor staten – være ansvarlig for eventuelle kompensasjoner.

Differansekontrakten kan endres ved å innarbeide innenlandske markedspriser som en variabel kraftpris. Det må derfor etableres et referanse-budområde tilsvarende LTR. Systemoperatørs dekning av prisdifferansen kan finansieres av flaskehalsinntektene. Med systemoperatør som motpart, vil utformingen av denne nye FHI-CfDen tillate langsiktig tildeling av prisdifferansen mellom budområder for hver produsert energienhet til havvindprodusentene. Som utgangspunkt anses dermed FHI-CfD som en effektiv prissikringsmekanisme.

6.3.3 Vurdering av FHI-CfD som prissikringsmekanisme

Til tross for at FHI-CfD som utgangspunkt anses som hensiktsmessig som prissikringsmekanisme, byr den på flere juridiske utfordringer under gjeldende regelverk. FHI-CfD må anses som en alternativ LTR^{(8) FCA art. 2 annet ledd nr. 2.}, ved at det er en langsiktig prissikringsmekanisme som gir rett på en «godtgjørelse» fra systemoperatør.^{(9) Del 6.2.1.} Prissikringsmekanismen vil kreve lovendring av både reglene for anvendelse av flaskehalsinntekter til bestemte formål når de skal finansiere differansen.^{(10) 3el-forordning art. 16 nr. 6. 4el-forordning art. 19.} Samtidig må FCA endres for å koordinere med eksisterende mekanismer for finansielle transmisjonsrettigheter.

Som en langsiktig transmisjonsrettighet vil FHI-CfD i dag stride med reglene om produktdesign i FCA.^{(11) Se FCA art. 31, 35, 43 og 44 om form og forvaltning av LTR.} For eksempel det at langsiktig tildeling av utvekslingskapasitet bare kan ha form av fysiske transmisjonsrettigheter eller FTR-opsjoner og -obligasjoner, jf. FCA artikkel 31 nr. 1. Samt at FHI-CfD som LTR også vil stride med reglene om ikke-diskriminering i markedet i likhet med FHI-FTR i del 6.2.3.^{(12) FCA art. 3 bokstav c og 28.}

I tillegg gir ikke FHI-CfD sikkerhet mot tildelingsbegrensninger^{(13) CACM art. 2 annet ledd nr. 6.}, det vil si dersom havvindproduksjonen reduseres til under maksimal produksjonsevne ved lastfordelingen. Det kommer av at innløsningsverdien havvindparkene mottar avhenger av produsert volum. Dersom hybridprosjektets TOK reduseres under potensiell produksjonskapasitet, vil ikke FHI-CfD kunne direkte kompensere for reduksjonen i produksjon. Systemoperatør for utvekslingsforbindelsen i referanse-budområdet vil også kunne få økt inntektsrisiko i tilfeller av høy vindkraftproduksjon som overstiger kapasiteten i forbindelsen. Dette kan gi en uønsket overkompenserende effekt. Poenget er at FHI-CfD utelukkende er et finansielt instrument slik at det ikke løser det grunnleggende kapasitetsproblemet. Det vil si at en FHI-CfD ikke vil sikre mot volumrisikoen, som gjeldende regelverk påfører hybridprosjektene i OBZ-modellen.