MarIus

6.2.1 Rettslige utgangspunkter for langsiktige transmisjonsrettigheter

I tillegg til de fysiske energimarkedene, finnes det finansiell krafthandel i terminmarked for elektrisitet (forward market). Ifølge 4el-forordning artikkel 9 nr. 1 kan systemoperatøren i overenstemmelse med FCA «udstede langsigtede transmissionsrettigheder (..) for at give markedsdeltagerne, herunder ejere af produktionsanlæg, der benytter vedvarende energikilder, mulighed for at gardere sig mod prisudsving på tværs af budområdegrænser». I terminmarkedene kan altså markedsaktørene handle med finansielle instrumenter som brukes til både risikostyrings- og spekulasjonsformål. Systemoperatør kan utstede langsiktige overføringsrettigheter for å koble sammen den finansielle og fysiske handelen. Regler for tildeling av langsiktig utvekslingskapasitet mellom budområder i terminmarkedet er regulert av FCA, som er innlemmet i EØS-avtalen.

Terminmarkeder baseres på «kapasitetsberegningsregion» som er det «geografiske området der samordnet kapasitetsberegning anvendes».^{(1) CACM art. 2 annet ledd nr. 3.} CACM artikkel 15 nr. 1 angir at alle systemoperatører skal utarbeide forslag om kapasitetsberegningsregioner. Den 31. mars 2023 godkjente ACER et forslag om å inkludere norske budområdegrensene i kapasitetsberegningsregionene.^{(2) ACER (2023).}

Ifølge FCA artikkel 2 annet ledd nr. 2 består en «langsiktig transmisjonsrettighet» (LTR) av kategoriene fysisk transmisjonsrettigheter eller finansielle transmisjonsrettigheter (FTR) i form av opsjoner (FTR-opsjon) eller obligasjoner (FTR-obligasjon).Disse kan erverves ved «langsiktig kapasitetstildeling», som etter artikkel 2 annet ledd nr. 1 er en «tildeling av langsiktig utvekslingskapasitet mellom budområder gjennom en auksjon^{(3) FCA art. 2 annet ledd nr. 5 «en prosess der langsiktig utvekslingskapasitet mellom budområder tilbys og tildeles markedsdeltakere som inngir bud».} før tidsrammen for døgnmarkedet». Metoden for kapasitetsberegning i auksjonen skal være forenelig med kapasitetsberegningsmetoden i fysiske markeder, jf. CACM artikkel 21 nr. 1 jf. FCA artikkel 10 nr. 3. Tildeling av langsiktig kapasitet forutsetter i prinsippet etter FCA artikkel 28 bokstav a anvendelsen av marginalprising for å oppnå resultater for «hver budområdegrense, anvendelsesretning og markedstidsenhet».

Fysiske transmisjonsrettigheter er regulert i artikkel 32 og 36 i FCA. En fysisk transmisjonsrettighet utstedes av systemoperatøren og gir innehaveren rett til å «å nominere sine planer for utveksling av elektrisk kraft», jf. artikkel 36 nr. 1. I lys av artikkel 28 bokstav a utstedes en enerett til å bruke en bestemt utvekslingsforbindelse i én retning for å overføre en forhåndsdefinert mengde energi fra et marked til et annet. Fysiske transmisjonsrettigheter er underlagt «UIOSI»-prinsippet, som innebærer at de gjøres «automatisk tilgjengelig for kapasitetstildeling på dagen-før-markedet», dersom overføringskapasiteten ikke benyttes.^{(4) FCA art. 2 annet ledd nr. 6. Fortalen punkt 10: «Use-it-or-sell-it»-prinsippet.} Hybride havvindparker vil dermed måtte selge de fysiske transmisjonsrettighetene dersom de ikke produsert nok til å overføre i retningen rettigheten gjelder. Det løser dermed ikke kapasitetsproblemet tilknyttet volumrisikoen for hybridprosjekter ved OBZ-modellen. Havvindparkene har nettopp behov for fleksibilitet - både med hensyn til retning og tidspunkt for overføring - tilknyttet havvindproduksjonen. Denne anses derfor ikke som rettslig relevant, og vil ikke analyseres videre.

En FTR-opsjon gir innehaveren etter FCA artikkel 33 nr. 1 «rett til å motta godtgjøring». FTR-obligasjoner gir innehaveren både rett til å motta eller «forpliktelse til å betale den økonomiske godtgjøringen», jf. artikkel 34 nr. 1. Godtgjørelsen etter begge bestemmelser skal være «i samsvar med artikkel 35».

Artikkel 35 nr. 3 bokstav a og b angir prinsipper for godgjøring ved henholdsvis implisitt eller eksplisitt auksjon. Godtgjørelsen baseres på «prisspennet»^{(5) FCA art 2 annet ledd nr. 9: prisspenn i markedet er «differansen mellom timebaserte dagen-før-priser for de to aktuelle budområdene for den respektive markedstidsenheten i en bestemt retning».} mellom resultatene av døgnmarkedet mellom to budområder i løpet av en spesifisert tidsperiode i en bestemt retning. Det tilsier prisforskjellen mellom to budområder, jf. artikkel 35 nr. 1, som også er grunnlaget for flaskehalsinntektene. Det må derfor etableres et referanse-budområde til budområdet til havs. FTR gjør det dermed mulig for aktørene å sikre seg mot prisrisikoen mellom de to tilstøtende budområdene i en bestemt retning, i forhold til lokasjonen av havvindparkene. Når langsiktig tverrsonal kapasitet tildeles i form av FTRer, har det likevel ingen fysisk innvirkning på hybridnettet, kun økonomisk. Det kan ha betydning for hvorvidt FTR anses som en hensiktsmessig rettslig løsning på risikoutfordringene.

6.2.2 Finansielle transmisjonsrettigheter for flaskehalsinntektene (FHI-FTR)

I utgangspunktet anses FTR som en fordelaktig løsning, ved at man slipper å utforme et helt nytt juridisk system. Systemoperatør «foretar tildeling av transmisjonsrettigheter ved en budområdegrense gjennom den felles tildelingsplattformen» og gir innehaverne «godtgjøring dersom prisforskjellen er positiv i retning av de langsiktige transmisjonsrettighetene» etter FCA artikkel 35 nr. 1. Tildeling av FTRer til hybridprosjekter i budområder til havs vil på denne måten kunne flytte de tilhørende flaskehalsinntektene fra systemoperatører til havvindprodusentene.^{(6) EC (2022) s. 36.}

For hybridprosjekter i budområdet til havs kan man da vurdere en forhåndstildelingsrunde der noen FTRer først reserveres til havvindprodusentene, før resten auksjoneres til et andre markedsdeltakere. Forslaget innebærer å skille disse flaskehalsversjonene av FTRer som egne «FHI-FTR». Hybridprosjekter vil da bli gitt en viss mengde av FHI-FTRer som kan bli fornyet over flere perioder, hvor total varighet bestemmes av den nasjonale reguleringsmyndigheten.

6.2.3 Vurdering av FHI-FTR som prissikringsmekanisme

Som utgangspunkt fremstår FHI-FTR som hensiktsmessig. Imidlertid vil det rettslig sett bli problematisk, da det vil kreve en endring av reglene for øremerking av flaskehalsinntekter.^{(7) 3el-forordning art. 16 nr. 6. 4el-forordning art. 19.} Videre vil FHI-FTR, som følge av forhåndtildelingen, være i direkte strid med FCA artikkel 3 bokstav c om «ikke-diskriminerende tilgang til langsiktig utvekslingskapasitet mellom budområder». Det vil også være i strid med prinsippene om tildeling av langsiktig kapasitet regulert i FCA artikkel 28, herunder prinsippet i bokstav c om at den langsiktige kapasitetstildelingen «kan gjentas».

Skal en slik prissikringsmekanisme gjennomføres, vil det også kreve endring av reglene om metoder for kapasitetsberegning i FCA artikkel 10, ettersom kapasitetsberegning i metoden baseres på hybridprosjektets havvindproduksjon. Kapasitetsberegningsmetoden er da ikke utelukkende baseres på FB eller CNTC og er «uforenelig» med CACM artikkel 21 nr. 1.^{(8) Del 2.2.3.}

Det følger også av 4el-forordning artikkel 9 nr. 2 at langsiktige transmisjonsrettigheter skal tildeles på en «transparent, market based and non-discriminatory manner through a single allocation platform». En lukket forhåndstildeling av FHI-FTR vil klart være i strid med disse prinsippene. Prissikringsmekanismen er med andre ord i strid med flere sentrale bestemmelser for rettslige reguleringen av markedet, og utløse et behov for komplekse regelendringer. Dette taler mot at FHI-FTR er relevant som investeringsinsentiv.

I tillegg bemerkes det at den finansielle kompensasjonen FHI-FTR gir havvindprodusentene, ikke løser utfordringene med volumbegrensninger på hybridprosjektets utvekslingsforbindelser. Mengden FHI-FTRer avhenger av den fysiske kapasiteten i utvekslingsforbindelsen. Det vil derfor oppstå problemer dersom havvindproduksjonen overstiger kabelkapasiteten. Leveringsperioden gjennom den årlige tidsrammen^{(9) FCA art. 9.} gir i tillegg behov for jevnlig reallokering av FHI-FTRer eller regelendring for å forlenge tiden.

En ytterligere utfordring er at referanse-budområdet må være forhåndsdefinert. Ved senere oppskalering kan det oppstå flere utfordringer, spesielt med tanke på at mengden av FHI-FTRer og dersom flere tilknyttes samme referanse-budområdet. Denne utfordringen, sammenholdt med de øvrige, viser at gjennomføringen av FHI-FTR kan bli utfordrende under gjeldende regelverk.