MarIus

5.2.1 Prisrisiko for havvindprodusentene ved flaskehalser

Budområder til havs kan lede til finansielle asymmetrier ved å redusere inntektene til havvindprodusentene. Risikoene følger av at utvekslingskapasitet i budområdet til havs sammenkobles med likevektsprisen. Likevektsprisen defineres i CACM artikkel 2 annet ledd nr. 31 som «prisen som fastsettes ved å matche den høyeste aksepterte salgsordren og den laveste aksepterte kjøpsordren i markedet for elektrisk kraft». Systemoperatør skal etter 3el-forordning artikkel 16 nr. 3 begrense utvekslingskapasiteten når «grensene for driftssikkerhet» tilsier det.^{(1) 4el-forordning art. 16 nr. 4.}

Når tildeling av utvekslingskapasitet begrenses, kan det medføre at budområder til havs får redusert områdepris.^{(2) Del 4.3.3.} En tildelingsbegrensning på for eksempel 30 prosent redusert overføringskapasitet, som angitt i 4el-forordning artikkel 16 nr. 8, kan øke antallet timer med markedsrelatert flaskehals mot høyprisområdet og drive ned havvindparkens salgspris i budområdet til havs.^{(3) Ørsted (2020) s. 14.} Det reduserer inntektene for havvindprodusentene sammenlignet om de var tilknyttet hjemmemarkedet i HM-modellen, og utgjør en prisrisiko. Rettsvirkningene av kapasitetsreglene er at produsenter i områder med eksportbegrensninger får lavere priser enn forbrukere i importbegrensede områder.^{(4) EC (2022) s. 14-15.} Det vil si at forbrukere betaler en høyere pris, enn hva havvindprodusentene mottar for solgt produksjon.

I OBZ-modellen gjør regelverket at deler av inntektene fra hybridprosjektene forflyttes til systemoperatør i form av økte flaskehalsinntekter.^{(5) Del 4.3.4 og 4.3.5.} Det totale økonomiske overskuddet, som inkluderer «leverandøroverskudd» og «flaskehalsinntekter»,^{(6) CACM art. 2 annet ledd nr. 46.} blir totalt sett omtrent den samme under OBZ-modellen, men på bekostning av havvindprodusentenes inntekter. Det vil ikke gi «effektive økonomiske signaler til de berørte» havvindprodusenter i hybridprosjekter, jf. 3el-forordning artikkel 16 nr. 1. Innvirkningen dette har på investeringsinsentiv kan lede til at politiske målsetninger for havvindutvikling og fornybar energiproduksjon ikke nås, som igjen negativt påvirker klimaforpliktelsene.

Et ytterligere poeng er at «flaskehalser i nettet skal håndteres med ikke-diskriminerende» løsninger, jf. 3el-forordning artikkel 16 nr. 1. Kapasitetsreglene medfører at produsenter i budområder til lands kommer bedre ut enn de til havs, på grunn av tildelingsbegrensningene som foretas for å unngå flaskehalser i landlige budområder.^{(7) Del 3.2.} En slik mulig diskrimineringen av hybridprosjektene, og at formålene bak regelverket ikke oppnås, taler for at omfordeling av flaskehalsinntektene som investeringsinsentiv er rettferdiggjort.

5.2.2 Volumrisiko ved begrenset TOK vs. redusert overføringskapasitet

I. Begrensning av TOK for hybridprosjekter: volumrisiko

Når hybridprosjektene er i eget budområde til havs, er begrensning av TOK for en gitt havvindpark et spørsmål om hvor mye kapasitet som stilles til rådighet for markedet. I prinsippet skal «størst mulig» av utvekslingskapasiteten «stilles til rådighet» for markedsdeltakerne av systemoperatører, jf. 3el-forordning artikkel 16 nr. 3.^{(8) 4el-forordning art. 16 nr. 4.} Ved hybridprosjekter tar ikke kapasitetsreglene i betraktning at en del av produksjonen foregår på selve utvekslingsforbindelsen.

Systemoperatører skal også hensynta «sikkerhetsstandardene for nettdrift» ved kapasitetstildelingen for å forhindre flaskehalser. I utgangspunktet er ikke flaskehalsforflytning tillat, slik det fremkommer av3el-forordning vedlegg I punkt 1.7, men mindre av driftssikkerhetshensyn tillater det. Det vil si «tildelingsbegrensninger» som angitt i CACM artikkel 2 annet ledd nr. 6 er en form for preventiv flaskehalshåndtering.

CACM artikkel 23 nr. 3 bokstav b angir at tildelingsbegrensninger bare kan brukes for «begrensninger» som «er beregnet å øke det økonomiske overskuddet» i døgn- og intradag-markedet, som tilsier markedsrelaterte flaskehalser. Det kan for eksempel, i lys av 4el-forordning artikkel 16 nr. 8 i.f., være problemer med budområde-modellens pålitelighetsmarginer, sløyfestrømmer og interne strømmer på hvert kritisk nettverkselement.^{(9) 4el-forordning art. 16 nr. 8 i.f.} Bokstav a angir at tildelingsbegrensninger bare kan brukes på «begrensinger» som «ikke kan omdannes til maksimal flyt på kritiske nettverkselementer», som forstås som fysisk flaskehalser. Det kan også skyldes manglende informasjonsgrunnlag ved beregningstidspunktet, for eksempel at vindforholdene ble annerledes enn værmeldingen. Det er normalt sett slike hensyn til «driftssikkerhet» som begrunner 70 prosent-regelen.^{(10) 4el-forordning art. 16 nr. 8 i.f.}

Dersom TOK begrenses av driftssikkerhetshensyn vil det være en «tildelingsbegrensning» på hybridprosjektet utvekslingsforbindelser, som kan resultere i lenger perioder med markedsrelaterte flaskehalser med direkte konsekvens for de hybridtilkoblede havvindparkene.^{(11) Del 2.3.1.} Budområdet til havs består i teorien av et hybridnettsystem uten interne markedsrelaterte flaskehalser, da det ikke har internt forbruk. Redusert TOK for hybridprosjekter som følge av flaskehalser andre steder i nettsystemet vil være en særskilt risiko for hybridprosjektene i OBZ-modellen.^{(12) EC (2022) s. 32.}

Hybridprosjektene står derfor overfor ytterlig risiko tilknyttet volum. Hvis det ikke foreligger en kompensasjonsmekanisme, vil tildelingsbegrensningen kunne lede til nullpris i budområdet til havs.^{(13) SWD(2020) 273 final s.18.} Det kan føre til avkortningfor at havvindparkene skal få reduserte produksjonskostnader.^{(14) Ørsted (2020) s. 14.} Avkortning innebærer at havvindparken slutter å eksportere til nettet eller midlertidig stanser produksjonen.^{(15) SWD(2020) 273 final s.4.} Det vil lede til at potensiell anvendelig fornybar energi fra hybridprosjektene blir bortkastet, og hybride havvindparker får redusert inntekt. Kapasitetsreglene medfører følgelig en volumrisiko for hybridprosjekter i budområdet til havs, som påvirker investeringsinsentiv. Disse særskilte risikoene for hybridprosjektene under OBZ-modellen er en direkte konsekvens av begrenset TOK som følge av flaskehalser. Dette taler også for en rettferdiggjort omfordeling av flaskehalsinntekter til havvindprodusentene.

II. Redusert overføringskapasitet for hybridprosjekter

Gjeldende regelverk kan ved flere anledninger medføre redusert overføringskapasitet for hybridprosjekter. Sentralt er hvorvidt regelverket har kompenseringsmekanismer for den aktuelle ulempen, om det gir systemoperatører økte inntekter, og om hybridtilkoblede havvindprodusenter i budområdet til havs blir påført større ulemper sammenlignet med budområdene til lands.

For det første kan det hende at hybridnettet ikke kan håndtere lastfordelingsplanen fra kapasitetstildelingen. Systemoperatør skal «redusere flaskehalser i samsvar med kravene til driftssikkerhet i nettet», inkludert ved omdisponering, etter 3el-forordning vedlegg I punkt 1.3, jf. artikkel 16 nr. 2. Hybridprosjektene kan da i korte perioder få redusert overføringskapasitet etter kapasitetstildeling ved omdisponering, for å løse flaskehalser andre steder.^{(16) Contra. CACM artikkel 2 nr. 16. Del 2.3.2.} Den opprinnelige kapasitetstildelingen begrenses ikke, og det skapes derfor ikke flaskehalsinntekter. Havvindprodusenten vil også kompenseres for slike reduksjoner, som for øvrig er likt for alle markedsaktører.^{(17) Del 3.3.1.} Omdisponering vil da også gjøre markedsaktørene finansielt likestilt.^{(18) EC (2022) s. 32.}

Videre kan overføringskapasiteten bli redusert som følge av regelmessige oppgradering eller vedlikehold av utvekslingsforbindelsene til hybridprosjektet.^{(19) Statnett (2021c) s. 43-44.} Utvekslingsforbindelser som er ute av drift vil ikke gi systemoperatører «inntekter som mottas som følge av kapasitetstildeling», jf. CACM artikkel 2 nr. 16. Det er dermed ikke en redusert overføringskapasitet som gir systemoperatører økte inntekter. For slik vedlikeholdsperioder blir det også normalt utarbeidet kompensasjonsmekanismer i avtalt bilateralt mellom involverte produsenter og systemoperatører i påkoblingskontrakten.^{(20) EC (2022) s. 32.} Slike situasjoner anses derfor ikke å begrunne omfordeling av flaskehalsinntekter.

Ytterligere, kan redusert overføringskapasitet følge av force majeure eller nødsituasjoner. Etter CACM artikkel 2 annet ledd nr. 45 er force majeure «alle uforutsette eller uvanlige hendelser eller situasjoner som ikke forårsakes av en feil hos» systemoperatør, og «som ligger utenfor dennes rimelige kontroll». Det er typisk relatert til værsituasjoner som for eksempel ødelegger kablene. Nødsituasjoner beskrives i 3el-forordning artikkel 16 nr. 2 som situasjoner der systemoperatør «må handle raskt» og innskrenkningstiltak «ikke er mulig». I begge tilfeller skal systemoperatør «foreta tilbakebetaling eller betale en godtgjøring» i henhold til CACM artikkel 72 nr. 3. I tillegg kan hybridprosjektet også her kompenseres av systemoperatør under påkoblingskontrakten.^{(21) EC (2022). 32.}

For alle disse forholdene foreligger det altså allerede kompensasjonsmekanismer for volumrisiko. De kan derfor vanskelig sies å rettferdiggjøre en omfordeling av flaskehalsinntektene. Oppsummert anses begrenset TOK for hybridprosjekter i OBZ-modellen som en særskilt risiko, påført av gjeldende regelverk. For landbaserte kraftanlegg strømmer energien i transmisjonsnettet innenfor et budområde, uten tildeling av handelskapasitet.^{(22) Del 2.2.2.} Volumrisikoen for hybridprosjekter i en budområder til havs fremstår som en ukompensert forskjellsbehandling som rettferdiggjør en omfordeling av flaskehalsinntektene til havvindprodusentene.

5.2.3 Begrenset TOK og diskriminering av hybridprosjekter i budområder til havs

Sammenlignet med HM-modellen, vil gjeldene regelverk og OBZ-modellen, medføre endringer i risikoprofilen for havvindprodusentene. For å sikre investeringsinsentiver åpner avhandlingens analyse for en rettslig kompensasjonsmekanisme for havvindprodusentene ved bruk av flaskehalsinntekter. Det vil imidlertid ikke være alle tilfeller som rettferdiggjør en slik omfordeling av flaskehalsinntekter.

Det som aktualiserer en kompensasjon med grunnlag i flaskehalsinntektene, er i tilfeller hvor regelverket gjør at systemoperatør oppnår økte flaskehalsinntekter ved å diskriminere hybridprosjekter i budområder til havs. Diskriminering forekommer under reglene for tildelingsbegrensninger ved kapasitetstildelingen.^{(23) Del 5.2.2 punkt I.} Selv om utvekslingskapasiteten i utgangspunktet er anvendelig, blir den ikke fullt ut gjort tilgjengelig for markedet til tross for maksimalregelen^{(24) 3el-forodning art. 16 nr. 3. 4el-forordning 16 nr. 4.} og 70 prosent-regelen.^{(25) 4el-forordning 16 nr. 8. EC (2022) s. 32.} Det er dermed knyttet konkrete pris- og volumrisikoer ved tildelingsbegrensninger^{(26) Del 4.3.4, 5.2.1 og 5.2.2.} for hybridprosjekter i OBZ.

«Begrensning» defineres i SO artikkel 3 nr. 2 punkt 2 som en situasjon der det er behov for korrigerende tiltak^{(27) Korrigerende tiltak omfatter både begrenset utvekslingskapasitet og innskrenkningstiltak. SO fortalen punkt 5. CACM art. 2 annet ledd nr. 13 og art. 25.} for å overholde grensene for «driftssikkerheten». Ifølge SO artikkel 3 nr. 2 punkt 1 er «driftssikkerhet» transmisjonsnettets evne til å opprettholde en «normaldriftstilstand» eller så snart som mulig gå tilbake til en «normaldriftstilstand». «Normaldriftstilstand» beskrives i SO artikkel 3 nr. 2 punkt 5 som:

«en situasjon der systemet er innenfor grensene for driftssikkerhet i N-situasjonen^{(28) SO art. 3 nr. 2 punkt 3 «ingen anleggsdeler [...] er utilgjengelig».}, og etter at en uforutsett hendelse fra listen over uforutsette hendelser^{(29) SO art. 3 nr. 2 punkt 4 og art. 33.} har funnet sted, idet det tas hensyn til virkningen av de tilgjengelige korrigerende tiltakene».

Det er kun i kortsiktige perioder i døgn- og intradag-markedet som normalt sett aktualiserer anvendelsen av «tildelingsbegrensninger». For hybridprosjekter i budområder til havs vil imidlertid en særegen rettskonsekvens antakelig være langsiktige markedsrelaterte flaskehalser.^{(30) Del 5.2.1 og 5.2.3.}

I balansemarkedet, følger det av EB artikkel 29 nr. 14 at systemoperatører «kan erklære bud på balanseenergi^{(31) EB art. 2 annet ledd nr. 4: energi som systemoperatører «bruker til å foreta balansering» fra leverandør.} som innmeldes til funksjonen for aktiveringsoptimering^{(32) EB art. 2 annet ledd nr. 39: en algoritme «for å optimere aktiveringen av bud på balanseenergi».} for utilgjengelige for aktivering» av andre systemoperatører, fordi «de er begrenset på grunn av interne flaskehalser»^{(33) EB art. 24 nr. 7 bokstav b: balanseringsbud skal sikre «tilstrekkelige ressurser til å løse interne flaskehalser».} eller på grunn av «driftssikkerhetsbegrensninger» i den «tilknyttende» systemoperatørers^{(34) EB art. 2 annet ledd nr. 22: systemoperatør som «driver planleggingsområdet der leverandørene av balansetjenester og de balanseansvarlige skal oppfylle vilkårene knyttet til balansering»} planleggingsområde.

Regelverket og definisjonene viser følgelig at tildelingsbegrensninger er en form for forebyggede flaskehalshåndtering, som er felles for EU-statene og synkronområder som Norden.^{(35) SO art. 2 nr. 2.} Kapasiteten innad i budområder til lands er intrasonal, slik at eventuelle interne flaskehalser per nå ikke blir tatt høyde for i balanseringen.^{(36) DS (2022).} De løses ved kostbare innskrenkningstiltak. På den annen side, kan tildelingsbegrensninger anvendes på utvekslingsforbindelser, til tross for at det ikke er noen interne flaskehalser i budområder til havs. Dermed vil kapasiteten for utvekslingsforbindelsen tilknyttet hybridprosjekter i budområdet til havs kunne begrenses for å, på en mindre kostbar måte, unngå flaskehalser innad budområder til lands. Det er dermed en ulikhet, som taler i retning av at hybridprosjekter i OBZ-modellen diskrimineres. Regelverket for tildelingsbegrensninger som diskriminerer kan derfor rettferdiggjøre omfordeling av flaskehalsinntekter. Adgang til omfordeling av flaskehalsinntekt for å løse utfordringene med pris- og volumrisikoene, vil bli analysert videre i del 5.3, og tiltak for gjennomføring i del 6.