4.1 Innledning
Hovedproblemstillingen i denne delen er om budområder til havs kan fungere som juridisk virkemiddel mot strukturelle flaskehalser, for å gi investeringsinsentiv til havvindprodusentene. Selv om implementering av OBZ-modellen er hensiktsmessig som strukturell løsning på kapasitetsutfordringene, er det ikke gitt at den kan gjennomføres uten rettsvirkninger som utløser andre risikofaktorer.
Innledningsvis vil det undersøkes om regelverket tillater opprettelse av budområder til havs. I del 4.2 vil det derfor gis en nærmere forklaring av krav til hvordan markedsoppsett fungerer, med en nærmere beskrivelse av OBZ-modellen. Spørsmålet er om egne budområder til havs vil overholde det gjeldende regelverkets krav til markedsoppsett.
I tillegg vil det analyseres hvilke rettsvirkninger kapasitetsregelverket har under markedsmodellene, og tilknyttede rettslige utfordringer ved hver modell. Det videre spørsmålet blir da hvilken markedsmodell som totalt sett, i et rettsøkonomisk perspektiv, best integrerer hybridprosjekter i eksisterende markeder. For å illustrere rettsvirkningene av overgangen fra HM- til OBZ-modellen, vil det i del 4.3 bli foretatt en noe forenklet analyse av hvilket utslag de ulike eksisterende reglene får i markedsmodellene.
Forutsetningene for analysen er for det første at det ikke er noe konsum eller forbruk til havs, kun kraftproduksjon. Videre legges det til grunn at marginalkostnaden for havvindproduksjon er tilnærmet null. Analysen baserer seg på et scenario hvor havvindparkene er tilkoblet tre budområder. Under HM-modellen forutsettes det at havvindparken har en form for prioritert tilgang til hjemmemarkedet, da det trolig må bli løsningen dersom dette alternativet skal være relevant i praksis.