4 Implementering av CII-reglene i tidscertepartier
Før partene begynner å forhandle om hvordan rettighetene og pliktene skal allokeres er det viktig å understreke at det er rederen som er ansvarlig for at skipet opereres i tråd med IMO sine regler. Det er rederen som er pliktsubjekt under IMO sine regler i MARPOL vedlegg VI, og i forlengelsen av dette er den gjennomgåtte klausulen fra BIMCO ikke annet enn et forslag fra en privat medlemsorganisasjon knyttet til praktiseringen av regelverket med tilhørende allokering av rettigheter og plikter. Dersom partene har inngått et certeparti som ikke legger ansvaret for CII-rangeringen på befrakter og heller ikke avtaler en annen ansvarsfordeling knyttet til karbonintensiteten til et skip, så er det altså rederen som må bære konsekvensene.
Den faktiske siden av saken er likevel noe mer nyansert enn det skisserte utgangspunktet over. Redere som ønsker å innrette seg etter IMO-regelverket vil måtte insistere på at befrakters bruk av skipet blir begrenset i den grad deres planlagte bruk risikerer å gjøre at skipet får en høyere karbonintensitet enn tillatt. Dersom dette ikke gjøres risikerer rederen å bli sittende med et skip som ikke oppfyller bestemmelsene fra IMO. Fra befrakterne sitt ståsted så vil de bli møtt med disse holdningene uavhengig av hvilke redere de går inn i forhandlinger med: så lenge rederen er underlagt regelverket til IMO og forholder seg til dette, så vil han ha behov for å kunne sikre seg mot at befrakter opererer skipet i strid med reglene om karbonintensitet. For befrakter vil den nye realiteten derfor ikke være hvorvidt de kan unngå å forholde seg til CII-regelverket ved hjelp av (for deres del) gode avtaler, men i hvilken grad ansvaret knyttet til karbonintensitet kan balanseres mellom partene på en måte som griper minst mulig inn i deres mulighet til å disponere skipet slik de ønsker.
Med dette som bakteppe vil redere og befraktere gå inn i forhandlingene med to diametralt forskjellige utgangspunkter i de tilfellene hvor det skal inngås nye certepartier på den ene siden, og i de tilfellene der partene skal forhandle om implementering av CII-regelverket i eksisterende certepartier på den andre siden.
Temaet for dette kapitlet vil være forhandlingene av certepartier og hvilke utfordringer partene vil kunne støte på ved allokeringen av rettigheter og plikter i lys av IMO-regelverket i henholdsvis nye og eksisterende tidscertepartier.