1.8 Den videre fremstillingen
Siden det er IMO sitt nye regelverk som aktualiserer oppgavens problemstilling kreves det innledningsvis en redegjørelse for hvordan disse reglene er bygget opp, herunder hvilke rettigheter og plikter som må allokeres som følge av disse. Det er til nå bare BIMCO som har publisert en klausul som fordeler partenes rettigheter og plikter som følge av regelverket i tidscertepartier, og siden det synes å være konsensus i bransjen om at dette rammeverket vil være startpunktet for mange av forhandlingene, så vil en gjennomgang av denne klausulen være en naturlig del av å besvare oppgavens problemstilling. I kjernen av problemstillingen ligger vurderingen av de forskjellige reguleringene som partene benytter i befraktningsavtalene. Dette er typisk bestemmelser knyttet til fart og forbruk som allerede i dag er en del av avtalene, men som likevel ikke er rigget for det nye regimet.
Avhandlingens oppbygning følger etter dette en struktur hvor utgangspunktet for risikoallokeringen må tas i det offentligrettslige regelverket som ligger til grunn for forhandlingene av befraktningskontrakter, før BIMCO sin standardklausul gjennomgås og vurderes og man ender opp med en drøftelse av de spesifikke reguleringene som vil være relevante når partene skal implementere regelverket. Denne gjennomgangen med tilhørende vurderinger vil i hovedsak kunne deles inn i de tilfellene hvor partene skal inngå et nytt tidscerteparti på den ene siden og de tilfellene der partene skal implementere regelverket i eksisterende certepartier på den andre siden.
Formålet er at gjennomgangen av de forskjellige kontraktsmekanismene skal kunne holdes opp mot det offentligrettslige regelverket og BIMCO sin standardkontrakt, slik at partene på denne måten har et best mulig informasjonsgrunnlag når de skal forhandle certepartier og ta stilling til hvem som skal bære de forskjellige risikoene.