1.6 Presisering og avgrensning av problemstilling
Temaet for denne avhandlingen er implementeringen av de nye reglene om karbonintensitet (CII) i skipsfarten. Problemstillingen er hvordan de nye reglene om karbonintensitet påvirker allokeringen av rettigheter og plikter mellom reder og befrakter i eksisterende og nye tidscertepartier. Hovedtyngden av avhandlingen vil ligge på den kontraktsrettslige implementeringen av IMO sitt regelverk i befraktningsavtaler. Med dette menes hvordan aktørene fordeler rettighetene og pliktene som det nye offentligrettslige regelverket fører med seg.
Siden avhandlingens vinkling primært vil være rettet mot det privatrettslige aspektet, avgrenses det mot inngående vurderinger av MARPOL-regelverket utover den nødvendige innledende redegjørelsen. Mens nedslagsfeltet til bestemmelsene favner om store deler av den internasjonale skipsfarten med tilhørende befraktningsavtaler, vil hovedfokuset videre ligge på tidsbefraktning – altså tidscertepartier. Bakgrunnen for dette er at regelverket kommer aller mest på spissen i disse tilfellene, og at disse avtalene er aller best egnet til å illustrere utfordringene som følger med det nye regelverket. Denne avgrensningen innebærer primært at implementeringen av regelverket i reisecertepartier, kvantumskontrakter, linjefart, bareboat-befraktning og tilsvarende avtaler ikke vil bli behandlet.
Selv om det gjennom avhandlingen vil bli knyttet noen bemerkninger til misligholdsvirkninger, så er formålet først og fremst å gi en fremstilling på hvordan partene bør tenke når reglene skal implementeres. Dette har en side til at disse reglene enda ikke har fått fungere, at konsekvensene ved at et skip får dårligere rangering enn avtalt enda ikke er kjente og at det derfor ikke finnes praksis på området.