2.5 Grensen mellom skyld og objektivt ansvar
En viktig dikotomi som går igjen i nyere og eldre fremstillinger av erstatningsreglene, er skillet mellom skyld og objektivt ansvar. Dette berøres videre i gjennomgangen av prinsipalansvaret, og i fremstillingen i kapittel 3 nedenfor, slik at det er nødvendig å kort skissere hva som ligger i skillet.
En del erstatningsregler betegnes som objektive ansvarsregler. Disse defineres gjerne negativt: Som erstatningsregler uten et krav om skyld. Derimot er gjerne vilkår om rettslig årsakssammenheng og økonomisk tap, felles på tvers av objektive ansvarsregler og skyldregelen.
Grensen mellom objektive ansvarsregler og skyldregelen kan være vanskelig å trekke.(1) Lødrup (2005) s. 35, Nygaard (1974) s. 225 og Hagstrøm og Stenvik (2019) s. 80-81 Begge normer åpner for en stor grad av skjønn, og det sies gjerne at de begge rammer risikoen for skade.(2) Lødrup (2005) s. 36 og Hagstrøm og Stenvik (2019) s. 81 Kjennetegnet ved skyldregelen er at den retter seg mot menneskets mulighet for å avverge en skaderisiko.(3) Nygaard (2007) s. 174 Kjennetegnet ved objektivt ansvar er at den retter seg mot rettssubjektets tilknytning til en kilde til skaderisiko. Om skaden kunne vært forhindret trer frem som en grunnleggende forutsetning for skyldregelen.(4) Nygaard (1974) s. 42-43 Om skaden kunne vært forhindret er derimot i prinsippet irrelevant for det objektive ansvaret – men kan likevel ligge som et bakenforliggende premiss for objektivt ansvar.(5) Se for eksempel NUT 1964:3 om at arbeidsgiverens objektive ansvar for arbeidstakerens uaktsomme skadeforvoldelse blant annet kan begrunnes i en presumsjon om at skadeforvoldelsen kan spores tilbake til et uforsvarlig forhold på arbeidsgiverens side som det er vanskelig å ramme – såkalt skjult skyld. Se også Nygaard (2007) s. 221-222