MarIus

4.3.1 Nordisk Plan

Reglene om opplysnings- og omsorgsplikter i Nordisk Plan kapittel 3 refererer til de pliktene forsikringstaker eller sikrede har overfor selskapet når avtalen inngås og mens forsikringen løper. Reglene om opplysningsplikt(1) NP § 3-1 flg. angir hvilke opplysninger forsikringstaker må gi til selskapet for at selskapet skal kunne vurdere risikoen under forsikringen, mens reglene om omsorgsplikter angir sikredes plikter til å dra omsorg for forsikringsgjenstanden. Slike plikter er knyttet til endring i risikoen,(2) NP § 3-8 flg. sikkerhetsforskrifter,(3) NP § 3-22 flg. fremkallelse av forsikringstilfellet,(4) NP § 3-32 flg. varsling om forsikringstilfellet og avverging/begrensning av forsikringstilfellet.(5)NP § 3-29 flg. I motsetning til forsikringens dekningsfelt dreier disse reglene seg derfor om plikter. Hvis pliktene overholdes, er assurandøren ansvarlig for det som følger av dekningsfeltet.

Hvis pliktene blir brutt, kan derimot assurandøren påberope seg ansvarsfrihet.(6)Ansvarsfrihet forutsetter i de fleste tilfelle skyld, men dette behandles i punkt 5.2 nedenfor. En slik sanksjon forutsetter imidlertid i de fleste tilfelle at det enten er årsakssammenheng mellom pliktbruddet og det havariet som utløser assurandørens ansvar(7)NP § 3-3 annet ledd (forsømmelse av opplysningsplikten), NP § 3-9 annet ledd (fareendring), § 3-16 første ledd (skipet brukt til rettstridig foretagende), § 3-25 (overtredelse av sikkerhetsforskrifter), NP § 3-31 (brudd på varslings- eller redningsplikt), NP § 3-33 (fremkallelse av forsikringstilfellet). eller at assurandøren ikke ville inngått avtalen om forsikringstaker/sikrede hadde overholdt sine plikter.(8)NP § 3-3 første ledd (overtredelse av opplysningsplikten hvor assurandøren ikke hadde inngått avtalen med riktige opplysninger), § 3-9 første ledd (fareendring hvor assurandøren ikke ville inngått avtalen med kunnskap om endringen). I de sistnevnte tilfellene er avtalen inngått på uriktige eller bristende forutsetninger slik at premien ikke stemmer med den risikoen som er overtatt, og det er da i samsvar med rimelighet/rettferdighet at avtalen ikke er bindende(9)NP § 3-3 første ledd. eller assurandøren er fri for ansvar.(10)NP § 3-9 første ledd.

Noen spesielle bestemmelser om fareendring har imidlertid en skarpere reaksjon og sier at forsikringen bortfaller endelig eller midlertidig ved endring av risikoen. Dette gjelder tap av klasse,(11)NP § 3-14. seiling i ekskludert fartsområde,(12)NP § 3-15 femte ledd. om skipet i det vesentlige benyttes til rettstridige foretagende,(13)NP § 3-16 tredje ledd. rekvisisjon og midlertidig beslagleggelse(14)NP § 3-17 og § 3-19. og eierskifte.(15)NP § 3-21. Reglene angår sentrale forutsetninger for assurandørens ansvar og bygger derfor på en presumsjon om at assurandøren ikke ville overtatt forsikringen om han hadde hatt kunnskap om endringen. Også disse reglene kan derfor forklares med et rettferdighetshensyn.

4.3.2 De engelske vilkårene

Engelsk sjøforsikring sondrer ikke på tilsvarende måte mellom forsikringens dekningsfelt og opplysnings og omsorgsplikter.(16)Wilhelmsen/Bull s. 146–148. Siden forsikringen bygger på et named perils prinsipp, blir utgangspunktet at havari som følge av sikredes handlinger eller unnlatelser ikke er omfattet med mindre de leder til en fare og et havari som er inkludert i IHC Cl. 2 som er referert foran. Det engelske markedet har imidlertid to sett av regler som faller i samme kategori som de som i NP omtales som opplysnings- og omsorgsplikter; Regler om opplysningsplikt og såkalte «warranties».

Reglene om opplysningsplikt var inntil 2015 inntatt i MIA.(17) MIA sec. 18 og sec. 20, Wilhelmsen/Bull s. 155, se nærmere Wilhelmsen 2001 s. 70 flg.. Disse reglene var meget strenge mot forsikringstakeren og sterkt kritisert internasjonalt.(18) Wilhelmsen/Bull s. 32–33, Wilhelmsen 2010 s. 1181–1185. Den nye IA har et langt mer nyansert regelverk.(19)Se Wilhelmsen/Bull s. 155 flg. Assurandørens sanksjoner ved brudd på opplysningsplikten etter disse reglene har mange fellestrekk med de norske reglene, men varierer i detaljene.(20) Wilhelmsen/Bull s. 158. Et hovedelement i denne sammenheng er at assurandøren bare kan påberope seg brudd på opplysningsplikten såfremt «but for the breach, the insurer would not have entered into the contract at all, or would have done so on different terms», jf. clause 8(1). Dette omtales som en «qualifying breach», jf. clause 8(3). Med mindre det dreier seg om «deliberate and reckless breaches», avhenger sanksjonen av hvilken betydning den gale eller ufullstendige informasjonen hadde på den aktuelle avtalen.(21) Wilhelmsen/Bull s. 158–159. Her har man derfor tatt hensyn til et rettferdig forhold mellom pliktbrudd og sanksjon.

Den såkalte «warranty» er definert i MIA sec. 33 (1) til at «the assured undertakes that some particular thing shall or shall not be done, or that some condition shall be fulfilled, or whereby he affirms or negatives the existence of a particular state of facts». Ifølge MIA sec. 33 (3) andre punktum var assurandøren fri fra ansvar hvis sikrede ikke oppfylte warrantien.(22) Wilhelmsen/Bull s. 167. Det var ikke krav om årsakssammenheng mellom brudd på warrantien og havariet eller at assurandøren ikke ville inngått avtalen om han hadde kjent til at warrantien ble brutt. Begrunnelsen for dette var å unngå vanskelige spørsmål om årsakssammenheng.(23) Wilhelmsen/Bull s. 147. Her prioriterte man derfor rettstekniske hensyn fremfor rettferdighet mellom premie og risiko. Vilkårene inneholder warranties om tap av klasse og skifte av klasseselskap,(24) ITCH clause 4.1 og IHC clause 13, Wilhelmsen/Bull s. 170, 173–175. skifte av eier, manager eller bareboatcharter,(25)ITCH clause 4.2 og IHC 14, Wilhelmsen/Bull s. 169 og 171. og noen vilkår også om overholdelse av regler utstedt av klassen og sertifikater i henhold til SOLAS.(26)IHC 13.1.3, 13.1.4 og 13.1. 5, Wilhelmsen/Bull s. 201. Man inkorporerer også ofte warranties knyttet til fartsområdet.(27) Institute Warranties 01.07.76, Wilhelmsen/Bull s. 180. Tap av klasse og eierskifte tilsvarer de strenge reglene i NP, men for de andre er de engelske vilkårene strengere.

I likhet med reglene om opplysningsplikt ble reglene og vilkårene om warranties kritisert, og IA inneholder en mykere regulering. Definisjonen av begrepet warranty er videreført, men sanksjonen er at forsikringen suspenderes så lenge bruddet varer, jf. clause 10(2). Denne sanksjonen gjelder med mindre partene avtaler noe annet, jf. clause 16. LMA har konstruert to klausuler for å avtale seg ut av IA, LMA 5259 for Individual warranties og LMA 5258 for All warranties. Etter disse klausulene vil sanksjonen for den aktuelle warranty være at assurandøren er fri fra ansvar fra det tidspunktet bruddet fant sted uavhengig av om bruddet senere blir reparert. Dette betyr at alle warranties i de engelske vilkårene er videreført, men at sanksjonen ved brudd avhenger av individuelle forhandlinger.(28)Wilhelmsen/Bull s.167.

4.3.3 FMIP

FMIPs regulering av opplysningsplikt ligger nær NPs regler hvor man ser på de ikke opplyste omstendighetenes betydning for avtalen. Ved gale opplysninger i god tro er assurandøren ansvarsfri om han ikke ville inngått avtalen med korrekte opplysninger. For øvrig kan han redusere ansvaret i forhold til den premien som skulle vært betalt med korrekte opplysninger.(29)FMIP 2.2.1 tredje ledd. Her er forholdet mellom premie og risiko ivaretatt.

Reguleringen av unntak knyttet til sikredes handlinger eller unnlatelser i de franske vilkårene ligger mellom de engelske vilkårene og NP. Vilkårene unntar skade som følge av sikredes manglende overholdelse av flaggstatens regler «relating to construction, adaptation, condition, fitment, equipment, operation and manning of the insured Vessel».(30)FMIP 1.2.1 A/1. Her er det derfor krav om årsakssammenheng, men de franske vilkårene har ingen fordelingsregel tilsvarende NP. For øvrig har section II, 2.1 regler om «duties of the assured» hvor han «undertakes» å holde skipet klassifisert og opprettholde pålagte ISM og ISPS sertifikater.(31)FMIP 2.1.1, 2.1.2, 2.1.3. Ved brudd på disse undertakings er assurandøren som hovedregel fri for ansvar uavhengig av årsakssammenheng.(32)FMIP 2.1.4. Reglene om sertifikater er her mer skjematiske enn under NP.