3.3 Særlig om RACE 11 klausulen
Forholdet mellom den nordiske og engelske kontraktsteknikken kan også illustreres gjennom den såkalte RACE II klausulen. Denne bestemmelsen kom inn i Planen under revisjonen i 2007 etter krav fra det internasjonale reassuransemarkedet som en reaksjon bl.a. på terrorangrepene i New York i september 2001. Klausulen ble tatt inn som et unntak i NSPL § 2-8 (d) for farer omfattet av RACE II klausulen:
ioniserende stråling eller radioaktiv kontaminering fra ethvert kjernefysisk brensel eller fra ethvert kjernefysisk avfall eller fra forbrenning av kjernefysisk brensel,
radioaktive, giftige, eksplosive eller andre farlige eller kontaminerende egenskaper ved ethvert kjernefysisk anlegg, reaktor eller annen kjernefysisk sammenstilling eller kjernefysisk komponent av slik sammenstilling,
ethvert våpen eller utstyr som anvender atomisk eller kjernefysisk fisjon og/eller fusjon eller annen liknende reaksjon eller radioaktiv kraft eller substans,
radioaktive, giftige, eksplosive eller andre farlige eller kontaminerende egenskaper ved enhver radioaktiv substans. Dette gjelder likevel ikke når andre radioaktive isotoper enn radioaktive isotoper fra kjernefysisk brensel blir klargjort, fraktet, lagret eller benyttet for kommersiell, landbruksmessig, medisinsk, vitenskapelig eller annet liknende fredelig formål.
ethvert kjemisk, biologisk, biokjemisk eller elektromagnetisk våpen.
Tidligere planer hadde et unntak for «frigjøring av atomenergi». Dette omfattet ikke unntaket i nr. 5 for kjemiske etc. våpen, men omfattet antagelig fullt ut unntakene i nr. 1-4.(1)Motiver 2007 s. 33. http://www.nordicplan.org/Documents/Archive/Plan-2007/PlanVer07NoMotiver.pdf I utgangspunktet var det derfor ikke nødvendig å ta inn disse bestemmelsene. Plankomiteen har følgende kommentar til endringen:(2)Motiver 2007 s. 32–33.
Komiteen vurderte om klausulen skulle «fornorskes» for å tilpasse den til Planens generelle opplegg og øvrige klausuler. En slik fremgangsmåte ville føre til at den mer detaljerte og kasuistiske oppramsingen i de engelske vilkårene ville blitt forenklet og generalisert. Når klausulen likevel er oversatt ordrett i Planen, er begrunnelsen for det første ønsket om full sikkerhet for at det norske unntaket er identisk med det engelske. På den ene siden er det viktig å hindre at assurandørene får et videre ansvar enn det som er mulig å få reassurert. På den annen side må det unngås at det norske unntaket blir mer omfattende enn de engelske reassuranseunntakene. Risikoen for en slik situasjon har sammenheng med at den detaljerte og kasuistiske oppregningen i de engelske vilkårene innbyr til antitetisk tolkning, mens en mer generell fornorsket variant kunne komme til å fange inn mer enn det som var meningen. For det andre bør dekningen gjeninnføres når og i den utstrekning det er mulig å oppnå reassuranse for den. Dette er enklere hvis reassuransen kan knyttes til klausuler som markedet er kjent med fra før.
Det var helt spesielle omstendigheter som gjorde at man her valgte å følge den engelske kontraktsteknikken fremfor den nordiske. Forskjellen er som man ser slående.