4 Avslutning
Avslutningsvis kan det bemerkes at mer interessant i et rettshistorisk perspektiv enn selve det faktum at kapervirksomhet ble ansett som et tillatt og nødvendig virkemiddel i situasjonen Danmark-Norge stod overfor i 1807, er diskusjonen dette foranlediget. Med all tydelighet viser den hvordan kapervirksomhet også i Norge og Norden stred mot en oppvåknende rettsbevissthet og rettighetstenkning, som peker fremover mot dagens moderne folkerett og menneskerettigheter.
Både i et internasjonalt og nordisk perspektiv ser vi i den gamle priseretten en konflikt mellom individuelle rettigheter og det som da fremstod som prekære nasjonale interesser og behov. Fortsatt i dag blir man slått av hvor levende denne konflikten fremstår, og hvordan spenningene også bidrog til en dynamisk rettsutvikling. Det er på en måte den moderne folkeretten med internasjonale menneskerettigheter og internasjonal «rule of law» som her ligger i støpeskjeen. Og det interessante i denne sammenhengen er jo at det var sjøretten, og til og med i noen grad nordisk sjørett, som var støpeskjeen.